torsdag 23. august 2012

Gråkallen

Gråkallen er et fjell i bymarka. På onsdag bestemte jeg meg for å gå rundt det. Jeg er ikke noe stor fan av å gå opp på fjell, bratt opp, blås bort, bratt ned og så er turen over. Ikke min greie. Heldigvis går det an å gå rundt dem også.



Som sagt så gjort. Veldig fin tur. Desverre tenkte jeg ikke så veldig langt da jeg valgte sko og turbukse. Ingen av dem var særlig vanntette viste det seg. Og det var masse vann i skogen. Burde ikke være noen overaskelse, så mye som det har regna i det siste, but there you go. Etter ti minutter var jeg gjennomblaut på beina, og etter en halvtime til ble det første stopp for å tømme skoene og vri opp sokkene. Noe av årsaken var jo at vi mista stien en liten stund, og måtte krysse ei myr litt sånn på frihånd. Myrer er ikke tørre.

Etter vi fant igjen stien på andre sida av myra gikk alt så mye bedre. Pax bar kløven sin og gikk "løs" i langline. Båndtvangen er jo over stort sett, men langlina er en god sikkerhet sånn hvis det mot formodning skulle være sau i området. Tror ikke det, men sånn for sikkerhets skyld. Med kløv holder han seg for det aller meste på stien og nærmere meg enn om han går løs uten kløv. Han stopper og venter på meg om han kommer for langt foran. Flink er han, vimsegutten min. Bruker jeg for lang tid kommer han å henter meg. Best å passe på menneskene sine i skogen. Aldri godt å vite når de plutselig forsvinner av stien og inn i krattet.

Kommer du eller? Slutt å fikle med den mobilen!


Nesten tilbake ved bilen tok vi en liten pause ved et vann. Tok av kløven så han fikk strekke på seg uten ekstra vekt. Tror vi må gå flere turer i det området. På tide å bli bedre kjent i den delen av marka også.


onsdag 8. august 2012

Bildeblogg: sykkeltur og hundetreff

En stund siden siste blogginnlegg ser jeg. Har ikke vært så mye å blogge om egentlig. Men siden sist har vi vært på vår første ordentlige sykkeltur. Desverre har været vært så elendig at vi har ikke kommet oss ut flere ganger foreløpig. Sykkeltur i plaskregn er ikke så fristende. 

Pax var jo litt skeptisk til sykkelen i starten så vi har hatt noen tilvenningsturer i nabolaget mend godbiter og hyppige pauser for å lære at det ikke er farlig. Det har fungert supert, så nå er sykkelen helt grei.

Frode var også med på turen, noe Pax synes er ekstra stas. Derfor måtte Frode sykle bakerst når vi skulle holde rolig tempo. Med Frode foran oss drar Pax noe helt vanvittig. På noen fine flate strekninger satte vi opp tempoet og tok noen skikkelige spurter for å la Pax strekke ordentlig ut. Det var moro! Kjempegøy at jeg endelig kan holde følge med firfotingen ;) Håper været bedrer seg framover så vi kommer oss ut på flere slike turer.




I går var vi på tur/treff med flere andre hunder. Tre mennesker og seks hunder til sammen. Alle hundene var av forskjellige raser, så det var en blandet flokk på tur. Pinscher, bulldog, labrador, jack russel terrier, tibetansk spaniel og chihuahuamix. Vi fant et egnet sted å slippe dem på så de fikk leke og herje. Fryktelig gøy synes Pax. Gjorde ham nok ingenting å være eneste hannhund i en flokk med tisper :p

Han har blitt mye flinkere i det siste til å oppføre seg ordentlig når han er løs med andre hunder. Altså, han har aldri vært slem, han er veldig konfliktsky og unngår bråk så langt han klarer. Men han har vært lei til å skulle være gris med tispene. Limte seg fast oppi rompa på dem og skulle sleike og gjerne jukke. Nå ser det ut som han har skjønt bedre at det ikke er greit. Og hvis han prøver seg er han mye lettere å bryte. Håper det varer for det er jo mye mer behagelig for alle å slippe sånn kjønnsfroskoppførsel. Denne gangen var han i alle fall veldig grei, ikkeno sånt tull, bare leking og løping.

Det var oppholdsvær og til og med litt sol(!) så kameraet fikk være med. Noen av bildene ble veldig uklare når jeg lastet de opp her, men det får nå være. 

Moro!

Løper fortfortfort så han nesten tryner i svingen

Nomi og Kira

Raptushale!
Nomi har en grublepause

Balansebulldog



Går det an å gå oppi der altså??
Søtnos

 
 
Maja, verdig dame på 10 år. Venter tålmodig på at disse ungdommene skal fa rast i fra seg.


Weeee!