Gråkallen

Gråkallen er et fjell i bymarka. På onsdag bestemte jeg meg for å gå rundt det. Jeg er ikke noe stor fan av å gå opp på fjell, bratt opp, blås bort, bratt ned og så er turen over. Ikke min greie. Heldigvis går det an å gå rundt dem også.

Som sagt så gjort. Veldig fin tur. Desverre tenkte jeg ikke så veldig langt da jeg valgte sko og turbukse. Ingen av dem var særlig vanntette viste det seg. Og det var masse vann i skogen. Burde ikke være noen overaskelse, så mye som det har regna i det siste, but there you go. Etter ti minutter var jeg gjennomblaut på beina, og etter en halvtime til ble det første stopp for å tømme skoene og vri opp sokkene. Noe av årsaken var jo at vi mista stien en liten stund, og måtte krysse ei myr litt sånn på frihånd. Myrer er ikke tørre.

Etter vi fant igjen stien på andre sida av myra gikk alt så mye bedre. Pax bar kløven sin og gikk "løs" i langline. Båndtvangen er jo over stort sett, men langlina er en god sikkerhet sånn hvis det mot formodning skulle være sau i området. Tror ikke det, men sånn for sikkerhets skyld. Med kløv holder han seg for det aller meste på stien og nærmere meg enn om han går løs uten kløv. Han stopper og venter på meg om han kommer for langt foran. Flink er han, vimsegutten min. Bruker jeg for lang tid kommer han å henter meg. Best å passe på menneskene sine i skogen. Aldri godt å vite når de plutselig forsvinner av stien og inn i krattet.

Kommer du eller? Slutt å fikle med den mobilen!

Nesten tilbake ved bilen tok vi en liten pause ved et vann. Tok av kløven så han fikk strekke på seg uten ekstra vekt. Tror vi må gå flere turer i det området. På tide å bli bedre kjent i den delen av marka også.