Bildeblogg fra de siste dagene

Her har det ikke skjedd mye på hundefronten i løpet av vinteren, og enda mindre her på bloggen. Vinteren har vært preget av mye holke og da er det lite fristende med turer også. Og så er jeg gravid og de første ukene var preget av kvalme og trøtthet. Det gikk heldigvis over ganske fort og formen har vært fin siden.

Nå i det siste derimot ser det ut som våren har kommet tidlig, ikke meg i mot, så kan i det minste få til en liten bildeblogg fra turer de siste dagene.

Wiiii!

Bakketrening!

Godbitsøk

Raptus!

Trekanten i Trollheimen, gjennom Svartådalen

05. - 08. august var vi på telttur i Trollheimen. Det ble tre netter, fire dager, med regn, tåke, sol og tordenvær. Pax klarte seg supert, bar kløven sin alle 5 milene, og potene holdt hele veien. Vi tobeinte ble mer sårbeinte mot slutten, men det var en veldig fin tur i flott, og krevende, fjellandskap. Været kunne dog vært litt bedre. 

På vei opp fra Gjevilvasshytta, Gjevilvatnet i bakgrunnen.

Dag 1
Kjørte fra Trondheim til Oppdal og startet turen ved Gjevilvasshytta. Pga litt forsinkelser startet vi å gå kl 13. Det var fint turvær med oppholds svak vind. I bakkene opp fra hytta ble det noen pustepauser før stigningen flatet litt ut over tregrensa. Etter en stopp for å stelle noen begynnende gnagsår gikk det radig innover mot Kamtjønnin. Vadet over Gravbekken uten problemer. Vannstanden var lav etter en ganske tørr sommer, til tross for noen kraftige regnskyll i dagene før. Ved foten av Riarskaret tok vi en litt lengre pause før vi tok fatt på stigningen, det var bratt men kom oss greit opp. Nede på andre siden slo vi leir på østbredden av Fossådalsvatnet.

Krysser Gravbekken

Oppe på Riarskaret, utsikt sørover mot det øverste av de to Kamtjønnin.

Litt slitne etter stigningen (i hvert fall jeg)

Pax er klar for å gå videre. Utsikt fra Riarskaret nordover over Fossådalsvatnet mot Mellomfjellet.

Pax slapper av i campoutfiten sin mens vi setter opp telt.

Tåka kommer sigende

Dag 2
Regnet kom mens vi brøyt leir, og holdt seg til vi var nesten nede ved Trollheimshytta. Dagens etappe startet i steinete men forholdsvist slakt terreng, før stien klatret seg ganske bratt og kuppert forbi Mellomfjelltjønnin. Regnet og en sur vind gjorde denne delen av turen relativt glatt, hustrig og slitsom. Den siste korte stigningen opp mot Skallen ble greit gjort unna, og vi tok fatt på den lange og svært bratte nedstigningen mot Trollheimshytta. Med tung sekk merket vi det godt i lårene, men med flere korte pauser på veien gikk det uten store problemer.

Vel nede hadde regnet endelig gitt seg, og det ble en lengre lunsjpause ved hytta. Pax fikk lunsjboksen sin og krøllet seg sammen under jakka mi uten å bry seg om andre hunder som bjeffet og styrte.

Etter pausen gikk vi videre innover Svartådalen. Vi valgte å gå der i stendet for over Geithøtta for å få en litt lettere tur. Etter drøye to timers marsj slo vi leir i en åpning i bjørkeskogen.

Neste morgen ligger tåka fortsatt på lur og kommer for fullt utpå dagen.

Snart frokost

Nedstigningen fra Skallen til Trollheimshytta. Gå bak kommandoen var nytting når
"noen" mente vi burde løpe full fart nedover.

Pause..

Lunsjpause ved Trollheimshytta

 

Dag 3
Denne dagen var været strålende fra morgenen av, med sol og ganske varmt i lufta. Vi gikk videre langs Svartåa mot Jøldalshytta. Etter hvert kom vi ut på seterveiene mellom dalen og hytta og tempoet ble litt høyere. Møtte en del sauer denne dagen, men Pax brydde seg ikke noe særlig om dem. Noen av sauene var derimot ikke spesielt glade for å se en hund, og stampet irritert med beina så vi snek oss fort forbi.

Vi gikk ikke helt inn til Jøldalshytta, men tok av mot Gjevilvasshytta i krysset ca en km før. Et lite stykke opp i bakkene tok vi en sein lunsjpause. Etter pausen fortsatte vi et stykke oppover før vi slo leir like nedenfor Vaulan og stigningen opp mot Skrikhøa.

Denne kvelden visste vi det var meldt torden, og i det vi slo leir hørte vi de første rumlingene i nabodalføret. Vi skyndte oss og sette opp teltet kom oss inn like før det brakte løs over oss i 9 - tiden. Jeg var litt spent på hvordan Pax ville reagere på torden, han er jo skuddredd og i telt i fjellet kommer alt mye nærmere på enn ellers. Men han imponerte meg med å slumre seg gjennom det meste, kikket bare opp når det brakte som verst og la seg til å sove igjen. Flinke gutten! Hjalp vel litt på at han var sliten etter å ha gått noen mil på et par dager.

Svartådalen

Ser ut som jeg dytter, men han klatrer helt selv.

Liten pustepause ved Bruholtsætra.

Lunsjpause litt forbi Jøldalshytta

Gnagsår undersøkes

Pustepause i bakkene opp fra Jøldalshytta

Utsikt mot Svartådalen som vi kom fra. Geithøtta til venstre, Trollhøtta og Litlhelvetet til høyre.

Stillle før tordenværet braker løs over oss.

Dag 4
Neste morgen var været rolig igjen. Det var oppholds og sol fra morgenen av, men tåka og etter hvert regnet kom tilbake utover dagen. Og vi visste det var meldt torden på Oppdal utpå ettermiddagen.

Etter stigningen opp til Skrikhøa flatet terrenget ut og det gikk radig framover. Etter hvert begynte det å regne og med en sur vind i tillegg ble det ingen pauser. Krysset brua over Minnilla og 
gikk videre i slakt nedover mot tregrensa. Det siste strekket gjennom bjørkeskogen ned til Gjevilvasshytta var vi ganske slitne og sårbeinte så det var godt å kommer fram til bilen, få av sekkene og kløven, skifte klær og starte på bilturen hjem.

Brua over Minnilla.

Helgekurs i spesialsøk 04.- 06. april

I helga var vi på introkurs i spesialsøk Modul I med Stig Meier Berg. Se nærmere på spesialsok.no.

Fredag ettermiddag var teori uten hund.
Lørdag og søndag var fulle dager hvor vi vekslet mellom teori og praktisk trening. Hver hund fikk to søk på lørdag og tre søk på søndag.

Treningen foregikk på en platform festet på et bord.

Hundene ble trent til å assosiere en lukt i en boks med belønning. En boks hadde lukt, de andre var tomme. Pax syntes dette var den morsomste leken han noen gang har vært med på. Få godbiter for å plassere nesa i et hull i et brett!

Godbitbuffet

Pax var veldig ivrig og kokte litt over i starten. Ved å holde tibake belønningen etter "bra" til han hadde plassert nesa tilbake i hullet fikk vi roet han ned slik at han rakk å tenke. Det poenget tok han fort og etter det lærte han raskt. Han koblet lukta til belønningen og skjønte at han skulle holde nesa der lukta var, noe som er begynelsen til frysmarkering.

Trekker inn lukta i riktig boks

Har fått "bra" og kikker etter gobitene sine

Sjekker ut hull 4

Han er en veldig kjapp hund, både i hode og i bevegelser, så bare eieren rekker å henge med i svingene er han en svært morsom hund å trene. Håper vi får mulighet til å ta Modul II om ikke alt for lenge.