fredag 6. desember 2013

Rallytrening 5.desember

I går var det tid for trening igjen. Av ulike grunenr var det mange som ikke kunne komme denne kvelden så først var det bare jeg fra rallygruppa og ei fra LP - gruppa som var der. Etter hvert kom det to til for å trene rally, og hun på LP - gruppa ble ferdig og dro hjem. Vi hadde god plass for å si et sånn ;) Jeg har ikke noe rallyutstyr, som skilter osv, så det ble litt alternativ trening på oss som var der. Lånte noen kjegler og et agility hopphinder som sto der så det ble da ei bra økt lell .



Utnytta den gode plassen og stengte av et område med litt gjerde og en palle, og vips kunne jeg ha Pax løs uten å bekymre meg alt for mye for at han skulle løpe bort til andre hunder. Han har blitt så mye flinkere til å gå løs, men vil er ikke helt klar for alt for mye forstyrrelser fra andre hunder enda. I bånd er det ikke noe særlig problem, for han har aldri fått hilse i bånd på trening. Så nå gjelder det at han ikke får erfaring med at det går an å løpe bort når han er løs *krysse fingrene*.

Anyways. Vi har trent endel hjemme på dekk fra utgangsstilling. Det har nemlig vært helt umulig å bli liggende lenger enn et nanosekund. Nå ser det ut til at jeg endelig har funnet en metode for å fikse på det. Har jo brukt omvendtlokking med godbiter i dekk før, men da når han i utgangspuntet er foran meg. Nå overførte jeg det til utgangsstilling. Kommanderte dekk, og var rask(!) med å legge en godbit på bakken foran han før han rakk å sprette opp igjen. Det funket, han ble liggende å se på godbiten litt før han tok kontakt med meg og fikk "bra!" og kunne ta godbiten. Så er det å få drøyd tiden han må ligge før han kan ta belønningen, og så øke tiden han må ligge før jeg legger ned godbiten. Han skal jo til slutt dekke på kommando og bli liggende til jeg sier noe annet uten en pølsebit foran seg. Prøvde denne metoden i dag, og det fungerte fint når han fant ut at det var det samme som vi hadde trent på hjemme. Yey!
Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? Noen ganger lurer jeg på hvor jeg har hjernen min. 

Pax oppdaget Frode som hadde kommet tilbake etter handletur og gjorde tjeneste som fotograf

Hopphinder har vi prøvd litt før, men da at han skal hoppe mens jeg går ved siden og så inn fot igjen etterpå, slik som det gjøres i rally. Nå benyttet jeg sjansen til å prøve innkalling over hinder. Innkalling inn i utgangsstilling kan han fra før, så nå satte jeg han fra meg, gikk på andre siden av hinderet og kallte inn som vanlig. Pax gjorde helt rett, hoppet over hinderet og inn i utgangsstilling. Flink! Jeg startet med kort avstand til hinderet for å minske fristelsen til å løpe rundt. Men tanken slo han visst ikke en gang, så jeg kunne øke avstanden gradvis.





En gang satset han for tidlig og kræsja i hinderet. Det så ikke ut til å plage han, men jeg satte ned hinderet et hakk for sikkerhets skyld. Han syntes hopping var veldig moro så vi kjørte en del repetisjoner på det. Tenkte ikke over før etterpå at underlaget, betong, ikke er det beste for masse hopping. Dum eier. Jaja, han tåler det nok, så får jeg huske å begrense oss senere. 

Trente litt vendinger i fvf. Det gikk sånn passe greit. Motivasjonen dalte litt der så forstyrrelsene ble desto mer forstyrrende. Sånn er det med pinscher. Er det ikke gøy nok så finner de noe annet å gjøre :p Jeg må fortsatt belønne ofte og bra og være veldig engasjert selv for å holde på oppmerksomheten hans. Men han kan når han vil så vi finner nok en løsning.

Min bamse! Du får den ikke!
På slutten fant jeg fram noen leker for å se om han ville leke litt. Han har ikke vært så ivrig til å leke på trening før, men nå ville han! Spesielt med bamsen jeg har festet en taustump i. Den var gøy den! Lover bra. Kanskje vi kan begynne å bruke lek som belønning etter hvert.

Ok da, drakamp!



lørdag 30. november 2013

Rallytrening 28. november

Rallylydighetgruppa i brukshundklubben har fått mulighet til å trene innendørs i vinter. Det er Sportshunder som har fått leie lokalene til Ladesletta Hagesenter og leier det videre ut til treningsgrupper, hundeklubber osv. Sist jeg hørte var det fortsatt ledige tidspunkter så hvis du/dere har lyst på en flott mulighet til innendørstrening ville jeg tatt kontakt med dem  :)

Er du klar?

Vi var på første treningen der på torsdag. Det var helt supert å kunne trene inne mens det regnet og blåste ute. God plass og lyst og fint. Vi satte først opp en bane på det ene arealet. Pax og jeg har nettopp tatt opp treningen igjen etter en lang pause, så en hel bane er egentlig litt for mye foreløpig. Så vi satte opp noen rekker med enkeltøvelser på det andre arealet. Det fungerte supert. Jeg og en til trente her, mens de andre gikk banen. Veldig praktisk å kunne dele seg slik og bytte på.

Springmarsj

Siden vi har hatt en lang pause har jeg mest fokus på å trene kontakt og enkle øvelser og korte rekker foreløpig. Målet er at han skal komme i treningsmodus igjen og huske hva dette går ut på, og at vi ikke skal snuse rundt og hilse på alle hunder vi ser. Vi har litt igjen til der vi var for et år siden, men det kommer seg stadig. Noe jeg likevel merker stor positiv forskjell på fra sist er at når vi har kommet ordentlig i gang tør jeg å ha han løs mens vi trener hvis de andre hundene er langt nok unna. Det kunne jeg ikke før. Han holder seg til meg så lenge vi har det morsomt, og er mer opptatt av godbitene enn av de andre hundene. Om det er kastreringen eller at han har blitt mer voksen vet jeg ikke, men noe er det i hvert fall. Det er uansett ikke noen ulempe at godbiter har steget betraktelig i verdi for han siden chipen ble satt.

Dekk og bli
I pausene fikk Pax sitte bundet ved veggen mens jeg bygget bane eller hjalp andre. God passivitetstrening for han det, og han var veldig flink. Maste litt i starten, men etter hvert var han stille og satt bare å så seg rundt. Neste gang skal jeg ta med et pledd han kan ligge på.

Skal bli så bra å få tatt opp rallytreningen igjen. Og med innendørsmuligheter er det ingen grunn til å ikke trene i vinter! Har meldt oss på rallykurs igjen som starter i slutten av januar. Det gleder vi oss til.

lørdag 26. oktober 2013

Film fra tur

Filmet litt på tur i nabolaget her en dag. Litt tur, litt småtrening, og mest tull og tøys :) 







Pax har blitt veldig flink til å holde seg i nærheten og komme på innkalling etter at han ble kjemisk kastrert i sommer. Sannsynligvis mye fordi han har fått en enorm matlyst og godbitene har økt veldig i verdi for han, hehe. Dermed får han gå mye mere løs, noe han setter stor pris på.

Veldig så lite det filmvinduet ble da. Jaja, håper dere ser likevel. Fikk ikke til å linke til youtube heller. Merkelig.


søndag 2. juni 2013

Spor

På tide å sette det vi lærte på kurset ut i live på egen hånd. Det var ca 13 grader, overskyet og skiftende mellom småregn og opphold. Jeg la ut et ca 20 meter langt spor, ganske rett fram og med en godbit i sporstart og en litt over halvveis. Det fikk ligge ca 1 1/2 time mens vi gikk en god skogstur.

Vi fulgte samme rutine som på kurstet, jeg leide Pax nesten fram til sporstart, før jeg satte på han sporsela og lina. Han visste tydelig hva han skulle gjøre, og etter litt surr i starten, fant han sporet og fulgte det helt til belønningen i enden :) Kattematen falt i smak denne gangen også.

På vei ned etter godt utført spor

Neste sporet skal være lengre, og uten godbiter. Han trenger dem ikke lenger. Jeg skal passe på å være litt tydeligere når jeg setter han på sporet, og være sikker på at han er på nett før vi starter. Skal også legge på sporkommando, som jeg glemte i dag. Spor er moro :)


tirsdag 28. mai 2013

Sporkurs 25. - 26. mai

Helga 25. -26. mai var vi på sporkurs i regi av pinscherklubben. Pax har ikke gått noe særlig spor før. Det vil si, vi prøvde litt blodspor da han var ca 1 år gammel, men jeg visste ikke hva jeg dreiv med og klarte å ødelegge motivasjonen hans med et alt for vanskelig spor. Etter det har han ikke hatt noe interesse av å følge blodlukta. Derfor tenkte jeg at et kurs var midt i blinken for å prøve å få reparert skaden.

Lørdag
Lørdagen startet med litt teori, før vi gikk ut i skogen og la et spor. Det ble et vanlig menneskespor, altså ikke noe blod. Deretter ble det mer teori og skravling mens sporet fikk ligge. Pax sitt spor var kort, ca 10 - 15 meter, og med godbiter i hvert til annenhvert fotspor. Målet var å fornye motivasjonen hans til å følge sporet. I sporslutten ventet en skikkelig belønning i form av pannekake.

Pax går det første sporet. Undersøker hver kvist nøye.
Etter ca en drøy time var det på tide å gå sporet. Pax fant sporstarten og startet fint. Så slo han endel ut til sidene. Jeg trodde det var vimsing og at han var litt uinteressert, men fikk forklart etterpå at det er hans måte å sjekke på sidene for å forsikre seg om hvor sporet gikk. Altså helt greit. Etter hvert kom han seg inn i sporkjernen igjen og fulgte det fram til sporslutten. Pannekakene falt definitivt i smak, og han fikk selvsagt også masse skryt og klapp og syntes det var stor stas!

Da alle hadde gått sine spor, fikk vi i oppdrag å legge ut to spor til. De som ville kunne legge et av dem som blodspor. Jeg valgte å droppe blodet denne gangen og heller legge begge som menneskespor med godbiter. Dette fordi han tidligere har fått erfaringer med at blodlukt fører til ingenting. Jeg ville heller befeste bedre at spor var gøy før jeg innførte blod.

Etter lunsj gikk vi sporene. Det første sporet var litt lenger enn forrige gang og med litt færre godbiter, men  fortsatt ganske kort og rett fram. Dessverre var vi litt uheldige med starten. Jeg kom med Pax opp til der sporet lå, og jeg trodde de som gikk før oss var ferdige og hadde gått ned, og jeg satte dermed Pax på sporet. Men de var ikke gått ned, og det ble litt mye forstyrrelser for Pax i starten av sporet med den andre hunden og folk som gikk forbi. Min feil.

Uansett, etter litt surr og ukonsentrerthet i starten, begynte Pax å jobbe. Han tok opp sporet og fulgte det et stykke, før han igjen begynte å slå ut til sidene og litt bakover. Jeg sto passiv og lot han gjøre det, holdt bare igjen i lina når han gikk alt for langt ut (over 5-6 meter). Han måtte også tisse på et tre, sannsynligvis en måte å få ut litt spenning på. Han gjorde seg ferdig med sjekkingen og fulgte sporet videre fram til sporslutten. Masse skryt og belønning igjen selvsagt.

Etter en god pause i bilen gikk vi spor nr 3. Dette hadde jeg med vilje gjort kortere enn spor nr 2. I tilfelle det forrige ble for vanskelig ville jeg ha et enkelt backupspor/ sistespor. Klok av skade, forsikret jeg meg om at alt var rolig og at Pax var klar for oppgaven før jeg leide han fram mot sporstarten. Denne gangen var han tydelig klar over hva han skulle gjøre og fant sporet fint. Igjen fulgte han det noen meter før han begynte å slå ut til sidene og ringe litt. Jeg sto passiv og lot han holde på, dette er noe han må lære på egen hånd.

Sporet lå på en åpen myr, men med et bittelite furutre midt i sporet. Selvsagt måtte Pax surre lina godt rundt dette. Jeg ville jo for all del ikke at han skulle hindres av lina, så jeg halte og dro i den for å gi han nok line til å fortsette. Heldigvis lot han seg ikke forstyrre av dette, men fortsatte med arbeidet. Han gjorde seg ferdig med utredningene til sidene og fulgte sporet fint de siste meterne fram til sporslutten. Masse belønning og fest igjen. Flink var han.



Det ser ut til at han er svært nøye når han sporer. Han vil ikke gå glipp av noe informasjon, og undersøker til sidene og bakover for å være sikker på at han vet hvor sporet går før han fortsetter.  I spor nr 3 ble det også tydelig at det er på tide å kutte ut godbitene i sporet. Han har skjønt at det vanker belønning i enden, og  godbitene underveis blir nå mer forstyrrende enn motiverende.

Søndag

Søndagen startet vi med å legge ut to spor, ett menneskespor og ett blodspor. Denne gangen la vi også spor for hverandre, slik at hundene fikk prøve seg på fremmedspor, altså spor etter andre enn eieren sin. Vi gikk menneskesporet først, siden blodspor trenger lengre liggetid.

Det første sporet var kort og enkelt, rett fram med en godbit midt på. Pax fant sporstarten selv og startet fint. Tydeligvis ikke noe problem å følge fremmedspor. Igjen slo han ut på sidene for å sjekke, men kom fort inn på sporet igjen. Da han var nesten framme ved sporslutt gikk han litt til høyre for belønningen og gikk dermed glipp av sporslutten! Han fortsatte å følge sporet der Malin hadde vinklet av og gått ut av terrendet etter at hun var ferdig med å legge sporet. (tok denne vinkelen uten problemer, hehe)

Dette skapte litt forvirring, for han skal ikke få lov til å følge sporet etter sporslutt, men han visste jo ikke at sporet var slutt! Jeg sto stille og holdt igjen i lina så han ikke skulle gå alt for langt. Men jeg ville ikke hjelpe han mer enn det heller. Da ble han litt frustrert stakkar. Han mente jo bestemt at sporet fortsatte og så fikk han ikke lov til å følge det! Etter litt fram og tilbake ringet han seg inn på sporet igjen rett før sporslutt og denne gangen fant han heldigvis belønningen sin. Da var jeg rask med å rope bra! og løpe fram for å rose og feire.

Etter lunsj gikk vi spor nr 2, som var var blodsporet. Det var kort, ca 15 meter, med en godbit på midten og liggetid på litt under 3 timer. Sporstarten var markert med et såkalt oppspark (en liten grop en sparker opp med foten) og litt ekstra blod. Dette skal simulere stedet der elgen/hjorten/rådyret ble skutt. Dette var veldig spennende syntes Pax. Han smakte på blodet, snuste masse, gravde med framlabbene og dyttet snuten ned i bakken og snuste ekstra godt. Han ville ha fram så masse lukt som mulig så det ut til. Etter litt begynte han å følge sporet.

Her ble det litt vanskelig, for det hadde sannsynligvis løpt endel orienteringsløpere tvers over den første delen av sporet. Det løp faktisk noen forbi oss mens vi gikk sporet, men det så ikke jeg fordi jeg var så opptatt med å følge med på Pax, hehe. Denne lukta var jo endel ferskere enn sporlukta og fløt nok endel utover i området. Pax trakk endel utover mot disse sporene og ble litt distrahert av dette noe som gjorde at han mistet sporet. Men etter hvert kom han seg inn på blodsporet igjen og fant godbiten som lå midt i sporet. Dette var visst den forsterkningen han trengte, for deretter fulgte han sporet helt fram til sporslutten, som var kattemat! Stor stas!

Fant sporslutten! Pannekaker i skogen!
Nå var hundene blitt ganske slitne etter en krevende helg, så vi avsluttet med et enkelt motivasjonsspor. Jeg valgte å legge et slepespor. Jeg fikk en nylonstrømpe som jeg fylte med våt kattemat. Denne dro jeg bortover bakken i en 5-6 meter før jeg vrengte sokken slik at kattematen ble liggende som sporslutt. Dette sporet fikk ingen liggetid. Pax fulgte sporet like nøye og rolig som de andre og kattematen gikk ned på høykant, med masse ros og skryt.

Nå skal vi i hvert fall fortsette å gå spor framover! Både jeg og Pax har hatt det knallartig og lært masse nytt :) Pax er er ikke en veldig flink sporhund enda, han har jo heller ikke noe særlig erfaring eller trening så det er jo ikke noe rart. Men han er svært nøye og gir ikke opp når det blir vanskelig. Han ønsker virkelig å klare det og finne sporslutten, og blir så glad når han får det til. Han har også et rolig og behagelig tempo, som jeg håper han beholder. Dette skal vi fortsette med.

Tusen takk til Pinscherklubbens lokalavdeling som arrangerte, og til  Anita Wist og Maja Haaker ved Trondheim Hundeskole som stilte opp som instruktører. Flott jobba!


tirsdag 7. mai 2013

Valpesosialisering på Lade

1. mai dro vi til Lade for å treffe en liten gjeng med valper. Pax var veldig grei med lille Demi på turen dagen før, så jeg antok det ville gå bra i dag også. Og det gjorde det. Han synes valper er morsomme, men ikke alltid så veldig interessante. Så han leker litt, før han finner noen mer spennende lukter som må undersøkes, så leker han litt igjen, løper en runde for å tisse, snuser litt på en valp osv. Han er så snill og tålmodig med dem, godgutten min. Blir det for mye herjing løper han unna eller viker unna/ demper/ snur rompa til og vipper valpen vekk. Blir aldri irritert eller sint.

Arya, Kira og Pax


Det jeg må passe på er at han ikke leker for voldsomt. For det meste er han veldig forsiktig, men det hender jo det blir litt for morsomt å leke med småttisene, og da er det fort å glemme at han er litt større enn dem.

Demi, Arya og Kira
I tillegg til bulldogvalpen Demi, kom også blandingsvalpen Kira og goldenvalpen Arya. Valpene lekte masse og hadde det supergøy.



Eieren til Kira hadde også med seg en voksen schafertispe på tre år. Schaferen og Pax lekte fint sammen og hadde det veldig moro. Det var litt ekstra bra, for Pax har tidligere vært litt skeptisk til store "bompete" hunder som skal leke. Han syns de blir litt skumle og forstår ikke helt at det er lek, og trekker seg dermed unna. Derfor var det litt ekstra fint at dette ble en så positiv erfaring for han.


Etter en stund syns jeg Pax ble litt i overkant opptatt av tisseflekker og av rompa til schaferen. Ikke så veldig, men nok til at jeg tenkte det kanskje var stress og hanket han inn til en liten time - out i bånd. Men når jeg slapp han løs fortsatte han, og begynte også å bli vel opptatt av å gi valpene "intimvask". Det viste seg at schafertispa hadde løpetid hun. Det forklarte jo at Pax var litt småforstyrra. Han har ikke så mye trening i å omgås løpetid, så alt tatt i betraktning syns jeg han var flink. Prøvde seg aldri på å ri på henne, og respekterte at hun ba han holde avstand. Ble bare litt for mye fluer oppi hodet hans, hehe.

lørdag 4. mai 2013

Hundetreff 30.april

Nå har snøen endelig forsvunnet (for det meste) og det er oppholdsvær sånn innimellom i hvert fall. Så på tirsdag kom vi oss ut på tur med Stine, Kjersti og Marie og til sammen åtte hunder! Pax var i himmelen :) Så gøy å få løpe med de andre igjen.

Pax, Awii og Kira
Veldig grei gjeng med hunder dette, bare lek og moro. Vi har gått tur med de fleste før, de to Pax ikke hadde møtt før var tollerne Tarik og Ziva. Nydelig hunder begge to. Tarik syns ikke det var nødvendig å ha Pax for nært innpå seg, men det er jo fullt forståelig med to voksne hannhunder som aldri har møtt hverandre før. Det løste seg fint ved at vi slapp de to på skift. Må skryte litt av Pax da, han respekterte fint når Tarik ba han holde avstand, og svarer generelt aldri tilbake når andre hunder sier ifra slik. Veldig deilig.

Eneste som var litt dumt var at Pax gira seg litt opp mot slutten og prøvde seg på å jukke på Awii. Awii er ei søt og snill ung tispe, som ikke sier ifra mot sånn griseoppførsel. Og det utnytter Pax når det koker litt over for han. Jeg tok han selvsagt inn i bånd når det skjedde, sånt er IKKE lov. Han har det med å begynne slik når det blir litt hett i toppen på han. Det positive er jo at han tåler mer og mer før det bikker over, så det går jo rette veien heldigvis. Jeg må også bli flinkere til å se signalene FØR det går for langt, og ta han inn til en pause så han får roet seg litt. Så unngår vi forhåpentligvis at det bikker over.

Ziva og Pax
Pax og Ziva fant tonen og løp masse sammen. Ziva er ei veldig søt og glad tollerfrøken på bare 7 måneder.  

Stine sin Nomi fikk sitt første valpekull for ca tre måneder siden. Stine har beholdt en av valpene, Demi, som også var med på treffet. Søt som sukker.

Demi

Demi

Tarik, Ziva, Demi, Kira og Nomi



Ziva, Nomi, Kira og Demi


Ziva og Awii



onsdag 13. februar 2013

Rallytreningene har startet opp igjen

Eller, det gjorde de strengt tatt for flere uker siden. Jeg har bare ikke hatt mulighet før i forrige uke. Det merkes at vi ikke har trent siden før jul, for å si det slik. Men det er vel ikke så overraskende heller. Trening er ferskvare sies det.



Pax var veldig opptatt av de andre hundene og av å snuse over alt. Ikke så moro, men vi får bare ta tiden som trengs til å komme på hva trening er igjen, hehe. Akkurat der banen var satt opp var det visst ekstra spennende lukter, de andre hundene var akkurat like snusete der som Pax var. Mulig det var noe spesielt der, men det er jo bare noe vi må trene på, som alt annet. 



For det meste ble det miljøtrening og rotrening denne gangen. Pax måtte legge seg og ligge stille ved siden av meg mens vi kikket på de andre. Det var vanskelig nok det, hehe. 



tirsdag 12. februar 2013

Vi har oppdaget ski!

Jeg har aldri likt å stå på ski. Det har bare vært slitsomt og kaldt. Men i fjor kjøpte jeg meg nye ski og skisko likevel. Staver har jeg fra før. Ja ski også da, men de er fjellski og alt for brede og tunge til å gå med på vanlige løypeturer i marka. Da var det allerede så sent i sesongen at vi rakk bare en liten prøvetur før snøen forsvant.


I år har det ikke vært nok snø til at det har blitt kjørt opp løyper i marka her. Før nå. Så nå har vi vært ute i løypene flere ganger siste par ukene jeg og Pax. Og det er jo kjempegøy! Pax syns i hvert fall det er moro, vi kan jo løpe fort sammen :D I hvert fall i nedoverbakkene. Jeg har ikke helt teken på skøyting så det er jo grenser for hvor fort det kan gå på flatmark, hehe. 

Pax er ganske flink til å følge "løypereglene". Holder seg stort sett på høyre side av sporet, jager ikke ski eller staver og paserer andre folk ganske greit. Andre hunder er litt mer interessant, men det får nå være. Vi har trent endel på dette når vi har gått turer til fots både sommer og vinter, og det har jeg igjen for nå.


I går var jeg vill og gær'n og tok med kameraet på turen. Ble plutselig litt mer om å gjøre å ikke falle, hehe.  Ikke så enkelt å ta bilder mens vi kjører bestandig. Må holde kameraet ut til siden og håpe det fanger noe fornuftig. Og prøve å ikke tryne i farta ;p


Weeeeeee, moro!
Det går an å gå på ski når det er slik