Spor

På tide å sette det vi lærte på kurset ut i live på egen hånd. Det var ca 13 grader, overskyet og skiftende mellom småregn og opphold. Jeg la ut et ca 20 meter langt spor, ganske rett fram og med en godbit i sporstart og en litt over halvveis. Det fikk ligge ca 1 1/2 time mens vi gikk en god skogstur.

Vi fulgte samme rutine som på kurstet, jeg leide Pax nesten fram til sporstart, før jeg satte på han sporsela og lina. Han visste tydelig hva han skulle gjøre, og etter litt surr i starten, fant han sporet og fulgte det helt til belønningen i enden :) Kattematen falt i smak denne gangen også.

På vei ned etter godt utført spor

Neste sporet skal være lengre, og uten godbiter. Han trenger dem ikke lenger. Jeg skal passe på å være litt tydeligere når jeg setter han på sporet, og være sikker på at han er på nett før vi starter. Skal også legge på sporkommando, som jeg glemte i dag. Spor er moro :)

Sporkurs 25. - 26. mai

Helga 25. -26. mai var vi på sporkurs i regi av pinscherklubben. Pax har ikke gått noe særlig spor før. Det vil si, vi prøvde litt blodspor da han var ca 1 år gammel, men jeg visste ikke hva jeg dreiv med og klarte å ødelegge motivasjonen hans med et alt for vanskelig spor. Etter det har han ikke hatt noe interesse av å følge blodlukta. Derfor tenkte jeg at et kurs var midt i blinken for å prøve å få reparert skaden.

Lørdag
Lørdagen startet med litt teori, før vi gikk ut i skogen og la et spor. Det ble et vanlig menneskespor, altså ikke noe blod. Deretter ble det mer teori og skravling mens sporet fikk ligge. Pax sitt spor var kort, ca 10 - 15 meter, og med godbiter i hvert til annenhvert fotspor. Målet var å fornye motivasjonen hans til å følge sporet. I sporslutten ventet en skikkelig belønning i form av pannekake.

Pax går det første sporet. Undersøker hver kvist nøye.

Etter ca en drøy time var det på tide å gå sporet. Pax fant sporstarten og startet fint. Så slo han endel ut til sidene. Jeg trodde det var vimsing og at han var litt uinteressert, men fikk forklart etterpå at det er hans måte å sjekke på sidene for å forsikre seg om hvor sporet gikk. Altså helt greit. Etter hvert kom han seg inn i sporkjernen igjen og fulgte det fram til sporslutten. Pannekakene falt definitivt i smak, og han fikk selvsagt også masse skryt og klapp og syntes det var stor stas!

Da alle hadde gått sine spor, fikk vi i oppdrag å legge ut to spor til. De som ville kunne legge et av dem som blodspor. Jeg valgte å droppe blodet denne gangen og heller legge begge som menneskespor med godbiter. Dette fordi han tidligere har fått erfaringer med at blodlukt fører til ingenting. Jeg ville heller befeste bedre at spor var gøy før jeg innførte blod.

Etter lunsj gikk vi sporene. Det første sporet var litt lenger enn forrige gang og med litt færre godbiter, men  fortsatt ganske kort og rett fram. Dessverre var vi litt uheldige med starten. Jeg kom med Pax opp til der sporet lå, og jeg trodde de som gikk før oss var ferdige og hadde gått ned, og jeg satte dermed Pax på sporet. Men de var ikke gått ned, og det ble litt mye forstyrrelser for Pax i starten av sporet med den andre hunden og folk som gikk forbi. Min feil.

Uansett, etter litt surr og ukonsentrerthet i starten, begynte Pax å jobbe. Han tok opp sporet og fulgte det et stykke, før han igjen begynte å slå ut til sidene og litt bakover. Jeg sto passiv og lot han gjøre det, holdt bare igjen i lina når han gikk alt for langt ut (over 5-6 meter). Han måtte også tisse på et tre, sannsynligvis en måte å få ut litt spenning på. Han gjorde seg ferdig med sjekkingen og fulgte sporet videre fram til sporslutten. Masse skryt og belønning igjen selvsagt.

Etter en god pause i bilen gikk vi spor nr 3. Dette hadde jeg med vilje gjort kortere enn spor nr 2. I tilfelle det forrige ble for vanskelig ville jeg ha et enkelt backupspor/ sistespor. Klok av skade, forsikret jeg meg om at alt var rolig og at Pax var klar for oppgaven før jeg leide han fram mot sporstarten. Denne gangen var han tydelig klar over hva han skulle gjøre og fant sporet fint. Igjen fulgte han det noen meter før han begynte å slå ut til sidene og ringe litt. Jeg sto passiv og lot han holde på, dette er noe han må lære på egen hånd.

Sporet lå på en åpen myr, men med et bittelite furutre midt i sporet. Selvsagt måtte Pax surre lina godt rundt dette. Jeg ville jo for all del ikke at han skulle hindres av lina, så jeg halte og dro i den for å gi han nok line til å fortsette. Heldigvis lot han seg ikke forstyrre av dette, men fortsatte med arbeidet. Han gjorde seg ferdig med utredningene til sidene og fulgte sporet fint de siste meterne fram til sporslutten. Masse belønning og fest igjen. Flink var han.

Det ser ut til at han er svært nøye når han sporer. Han vil ikke gå glipp av noe informasjon, og undersøker til sidene og bakover for å være sikker på at han vet hvor sporet går før han fortsetter.  I spor nr 3 ble det også tydelig at det er på tide å kutte ut godbitene i sporet. Han har skjønt at det vanker belønning i enden, og  godbitene underveis blir nå mer forstyrrende enn motiverende.

Søndag

Søndagen startet vi med å legge ut to spor, ett menneskespor og ett blodspor. Denne gangen la vi også spor for hverandre, slik at hundene fikk prøve seg på fremmedspor, altså spor etter andre enn eieren sin. Vi gikk menneskesporet først, siden blodspor trenger lengre liggetid.

Det første sporet var kort og enkelt, rett fram med en godbit midt på. Pax fant sporstarten selv og startet fint. Tydeligvis ikke noe problem å følge fremmedspor. Igjen slo han ut på sidene for å sjekke, men kom fort inn på sporet igjen. Da han var nesten framme ved sporslutt gikk han litt til høyre for belønningen og gikk dermed glipp av sporslutten! Han fortsatte å følge sporet der Malin hadde vinklet av og gått ut av terrendet etter at hun var ferdig med å legge sporet. (tok denne vinkelen uten problemer, hehe)

Dette skapte litt forvirring, for han skal ikke få lov til å følge sporet etter sporslutt, men han visste jo ikke at sporet var slutt! Jeg sto stille og holdt igjen i lina så han ikke skulle gå alt for langt. Men jeg ville ikke hjelpe han mer enn det heller. Da ble han litt frustrert stakkar. Han mente jo bestemt at sporet fortsatte og så fikk han ikke lov til å følge det! Etter litt fram og tilbake ringet han seg inn på sporet igjen rett før sporslutt og denne gangen fant han heldigvis belønningen sin. Da var jeg rask med å rope bra! og løpe fram for å rose og feire.

Etter lunsj gikk vi spor nr 2, som var var blodsporet. Det var kort, ca 15 meter, med en godbit på midten og liggetid på litt under 3 timer. Sporstarten var markert med et såkalt oppspark (en liten grop en sparker opp med foten) og litt ekstra blod. Dette skal simulere stedet der elgen/hjorten/rådyret ble skutt. Dette var veldig spennende syntes Pax. Han smakte på blodet, snuste masse, gravde med framlabbene og dyttet snuten ned i bakken og snuste ekstra godt. Han ville ha fram så masse lukt som mulig så det ut til. Etter litt begynte han å følge sporet.

Her ble det litt vanskelig, for det hadde sannsynligvis løpt endel orienteringsløpere tvers over den første delen av sporet. Det løp faktisk noen forbi oss mens vi gikk sporet, men det så ikke jeg fordi jeg var så opptatt med å følge med på Pax, hehe. Denne lukta var jo endel ferskere enn sporlukta og fløt nok endel utover i området. Pax trakk endel utover mot disse sporene og ble litt distrahert av dette noe som gjorde at han mistet sporet. Men etter hvert kom han seg inn på blodsporet igjen og fant godbiten som lå midt i sporet. Dette var visst den forsterkningen han trengte, for deretter fulgte han sporet helt fram til sporslutten, som var kattemat! Stor stas!

Fant sporslutten! Pannekaker i skogen!

Nå var hundene blitt ganske slitne etter en krevende helg, så vi avsluttet med et enkelt motivasjonsspor. Jeg valgte å legge et slepespor. Jeg fikk en nylonstrømpe som jeg fylte med våt kattemat. Denne dro jeg bortover bakken i en 5-6 meter før jeg vrengte sokken slik at kattematen ble liggende som sporslutt. Dette sporet fikk ingen liggetid. Pax fulgte sporet like nøye og rolig som de andre og kattematen gikk ned på høykant, med masse ros og skryt.

Nå skal vi i hvert fall fortsette å gå spor framover! Både jeg og Pax har hatt det knallartig og lært masse nytt :) Pax er er ikke en veldig flink sporhund enda, han har jo heller ikke noe særlig erfaring eller trening så det er jo ikke noe rart. Men han er svært nøye og gir ikke opp når det blir vanskelig. Han ønsker virkelig å klare det og finne sporslutten, og blir så glad når han får det til. Han har også et rolig og behagelig tempo, som jeg håper han beholder. Dette skal vi fortsette med.

Tusen takk til Pinscherklubbens lokalavdeling som arrangerte, og til  Anita Wist og Maja Haaker ved Trondheim Hundeskole som stilte opp som instruktører. Flott jobba!

Valpesosialisering på Lade

1. mai dro vi til Lade for å treffe en liten gjeng med valper. Pax var veldig grei med lille Demi på turen dagen før, så jeg antok det ville gå bra i dag også. Og det gjorde det. Han synes valper er morsomme, men ikke alltid så veldig interessante. Så han leker litt, før han finner noen mer spennende lukter som må undersøkes, så leker han litt igjen, løper en runde for å tisse, snuser litt på en valp osv. Han er så snill og tålmodig med dem, godgutten min. Blir det for mye herjing løper han unna eller viker unna/ demper/ snur rompa til og vipper valpen vekk. Blir aldri irritert eller sint.

Arya, Kira og Pax

Det jeg må passe på er at han ikke leker for voldsomt. For det meste er han veldig forsiktig, men det hender jo det blir litt for morsomt å leke med småttisene, og da er det fort å glemme at han er litt større enn dem.

Demi, Arya og Kira

I tillegg til bulldogvalpen Demi, kom også blandingsvalpen Kira og goldenvalpen Arya. Valpene lekte masse og hadde det supergøy.

Eieren til Kira hadde også med seg en voksen schafertispe på tre år. Schaferen og Pax lekte fint sammen og hadde det veldig moro. Det var litt ekstra bra, for Pax har tidligere vært litt skeptisk til store "bompete" hunder som skal leke. Han syns de blir litt skumle og forstår ikke helt at det er lek, og trekker seg dermed unna. Derfor var det litt ekstra fint at dette ble en så positiv erfaring for han.

Etter en stund syns jeg Pax ble litt i overkant opptatt av tisseflekker og av rompa til schaferen. Ikke så veldig, men nok til at jeg tenkte det kanskje var stress og hanket han inn til en liten time - out i bånd. Men når jeg slapp han løs fortsatte han, og begynte også å bli vel opptatt av å gi valpene "intimvask". Det viste seg at schafertispa hadde løpetid hun. Det forklarte jo at Pax var litt småforstyrra. Han har ikke så mye trening i å omgås løpetid, så alt tatt i betraktning syns jeg han var flink. Prøvde seg aldri på å ri på henne, og respekterte at hun ba han holde avstand. Ble bare litt for mye fluer oppi hodet hans, hehe.

Hundetreff 30.april

Nå har snøen endelig forsvunnet (for det meste) og det er oppholdsvær sånn innimellom i hvert fall. Så på tirsdag kom vi oss ut på tur med Stine, Kjersti og Marie og til sammen åtte hunder! Pax var i himmelen :) Så gøy å få løpe med de andre igjen.

Pax, Awii og Kira

Veldig grei gjeng med hunder dette, bare lek og moro. Vi har gått tur med de fleste før, de to Pax ikke hadde møtt før var tollerne Tarik og Ziva. Nydelig hunder begge to. Tarik syns ikke det var nødvendig å ha Pax for nært innpå seg, men det er jo fullt forståelig med to voksne hannhunder som aldri har møtt hverandre før. Det løste seg fint ved at vi slapp de to på skift. Må skryte litt av Pax da, han respekterte fint når Tarik ba han holde avstand, og svarer generelt aldri tilbake når andre hunder sier ifra slik. Veldig deilig.

Eneste som var litt dumt var at Pax gira seg litt opp mot slutten og prøvde seg på å jukke på Awii. Awii er ei søt og snill ung tispe, som ikke sier ifra mot sånn griseoppførsel. Og det utnytter Pax når det koker litt over for han. Jeg tok han selvsagt inn i bånd når det skjedde, sånt er IKKE lov. Han har det med å begynne slik når det blir litt hett i toppen på han. Det positive er jo at han tåler mer og mer før det bikker over, så det går jo rette veien heldigvis. Jeg må også bli flinkere til å se signalene FØR det går for langt, og ta han inn til en pause så han får roet seg litt. Så unngår vi forhåpentligvis at det bikker over.

Ziva og Pax

Pax og Ziva fant tonen og løp masse sammen. Ziva er ei veldig søt og glad tollerfrøken på bare 7 måneder.  

Stine sin Nomi fikk sitt første valpekull for ca tre måneder siden. Stine har beholdt en av valpene, Demi, som også var med på treffet. Søt som sukker.

Demi

Demi

Tarik, Ziva, Demi, Kira og Nomi

Ziva, Nomi, Kira og Demi

Ziva og Awii

Rallytreningene har startet opp igjen

Eller, det gjorde de strengt tatt for flere uker siden. Jeg har bare ikke hatt mulighet før i forrige uke. Det merkes at vi ikke har trent siden før jul, for å si det slik. Men det er vel ikke så overraskende heller. Trening er ferskvare sies det.

Pax var veldig opptatt av de andre hundene og av å snuse over alt. Ikke så moro, men vi får bare ta tiden som trengs til å komme på hva trening er igjen, hehe. Akkurat der banen var satt opp var det visst ekstra spennende lukter, de andre hundene var akkurat like snusete der som Pax var. Mulig det var noe spesielt der, men det er jo bare noe vi må trene på, som alt annet. 

For det meste ble det miljøtrening og rotrening denne gangen. Pax måtte legge seg og ligge stille ved siden av meg mens vi kikket på de andre. Det var vanskelig nok det, hehe. 

Vi har oppdaget ski!

Jeg har aldri likt å stå på ski. Det har bare vært slitsomt og kaldt. Men i fjor kjøpte jeg meg nye ski og skisko likevel. Staver har jeg fra før. Ja ski også da, men de er fjellski og alt for brede og tunge til å gå med på vanlige løypeturer i marka. Da var det allerede så sent i sesongen at vi rakk bare en liten prøvetur før snøen forsvant.

I år har det ikke vært nok snø til at det har blitt kjørt opp løyper i marka her. Før nå. Så nå har vi vært ute i løypene flere ganger siste par ukene jeg og Pax. Og det er jo kjempegøy! Pax syns i hvert fall det er moro, vi kan jo løpe fort sammen :D I hvert fall i nedoverbakkene. Jeg har ikke helt teken på skøyting så det er jo grenser for hvor fort det kan gå på flatmark, hehe. 

Pax er ganske flink til å følge "løypereglene". Holder seg stort sett på høyre side av sporet, jager ikke ski eller staver og paserer andre folk ganske greit. Andre hunder er litt mer interessant, men det får nå være. Vi har trent endel på dette når vi har gått turer til fots både sommer og vinter, og det har jeg igjen for nå.

I går var jeg vill og gær'n og tok med kameraet på turen. Ble plutselig litt mer om å gjøre å ikke falle, hehe.  Ikke så enkelt å ta bilder mens vi kjører bestandig. Må holde kameraet ut til siden og håpe det fanger noe fornuftig. Og prøve å ikke tryne i farta ;p

Weeeeeee, moro!

Det går an å gå på ski når det er slik

Debut i rallylydighet

Vi har gått kurs i rallylydighet i høst, og mot slutten av kurset fortalte instruktørene våre at de kom til å arrangere et dobbeltstevne før jul. Det var jo en fin sjanse til å melde på vår første konkurranse. En stor fordel var jo at konkurransen ble holdt i samme ridehall som kurset, så hundene var godt vant med stedet og at her skulle vi jobbe.

Målet vårt for dagen var å teste ut konkurransesituasjonen og få til minst en godkjent bane. Vi kom til stedet i god tid så jeg fikk luftet Pax i ro og mak, før jeg satte han i bilen for å vente til alt var klart. Kl 17 startet konkurransen og vi som skulle starte i klasse 1 fikk briefe (bli kjent med dagens bane). Når det var gjort var det å vente til det ble vår tur, vi var nr 9. Hallen var delt inn slik at det ble en buffersone uten hunder nærmest ringen. Nederst i hallen var det mulighet for å varme opp hundene før start. Jeg hentet inn Pax slik at han fikk se seg rundt og "lande" litt. Han var rolig og flink, han vet jo hva vi pleier å gjøre i denne hallen. Da det nærmet seg vår tur tok jeg av han dekkenet og satte på han kobbelet vi bruker til trening. Det er tydelig at det er et arbeidssignal for han, for han kommer i arbeidsmodus nesten med en gang. Vi varmet opp med å trene kontakt og enkeltøvelser ,og jeg belønnet masse med godbiter og småherjing for å bygge opp motivasjonen og forventningene hans. Pax vil ikke leke med leker på trening, men vi kan leke med godbiter isteden ;) I klasse 1 er det foreløpig lov til å belønne med godbiter på bestemte øvelser på konkurranse. Dette vil ikke være lov lenger fra og med neste år.
 
Endelig ble det vår tur, og Pax var så flink! God kontakt nesten hele tiden, og logret hele veien. Ved to skilt datt han litt ut og vi måtte repetere øvelsen, og det fikk vi så klart trekk for, men resten av banen var han helt på nett.
Resultatet ble 194 poeng og direkte opprykk! Tror vi ble plassert som nr 5 i klassen. Så stas, jeg hadde ikke forventet at det skulle gå så bra :)

Selv om vi fikk opprykket bestemte jeg meg for at vi startet i klasse 1 det neste stevnet også. Når det var klart for neste stevne fulgte vi omtrent samme rutine. Etter briefingen hentet jeg Pax og vi satt litt i hallen og kikket på livet. Så varmet vi opp og gjorde oss klare for vår tur. Nå hadde jo endel fra klasse 1 fått opprykk og gått over til klasse 2, så vi var litt færre startende i klasse 1, tror vi var 8 stk. Pax gikk jo så bra forrige runde, og vi hadde vært der noen timer allerede, så nå forventet jeg egentlig at konsentrasjonen skulle dale litt. Men nei, han var like med han! Vi har jo hatt litt trøbbel med dekkøvelser i det siste, og øvelsen sitt - dekk gikk ikke. Her fikk vi 5 poeng trekk for ikke tilstrekkelig utført øvelse. Men det var også det eneste vi fikk trekk for! Så vi endte på 195 poeng, direkte opprykk igjen, og ble plassert som nr 2 i klassen! Flinke, flinke vofsen min! :D    

Sløyfegutten

Nå er det jo slik at Norsk Rally Lydighet blir med i NKK fra og med 01.01.2013, og sporten blir dermed offisiell. Med dette følger litt overgangsgreier, og en av disse er at for å beholde opprykk en får i år må en starte minst en gang i den "nye" klassen. Altså må vi starte en gang i klasse 2 før nyttår, ellers mister vi opprykket vårt. Jeg kunne jo ha startet i klasse 2 på stevne nr 2 denne gangen, men jeg ville helst ha en start til i klasse 1 først. Rett og slett for å få konkurransetreningen, og fordi vi nesten ikke har trent på øvelsene i klasse 2. Jeg vet ikke engang hva alle skiltene betyr. Det var snakk om å få til et stevne til før jul, så nå håper jeg det blir noe av. Hvis ikke er det jo ikke krise å måtte få til opprykket en gang til, men kjekt å slippe.