Trekanten i Trollheimen, gjennom Svartådalen

05. - 08. august var vi på telttur i Trollheimen. Det ble tre netter, fire dager, med regn, tåke, sol og tordenvær. Pax klarte seg supert, bar kløven sin alle 5 milene, og potene holdt hele veien. Vi tobeinte ble mer sårbeinte mot slutten, men det var en veldig fin tur i flott, og krevende, fjellandskap. Været kunne dog vært litt bedre. 

På vei opp fra Gjevilvasshytta, Gjevilvatnet i bakgrunnen.

Dag 1
Kjørte fra Trondheim til Oppdal og startet turen ved Gjevilvasshytta. Pga litt forsinkelser startet vi å gå kl 13. Det var fint turvær med oppholds svak vind. I bakkene opp fra hytta ble det noen pustepauser før stigningen flatet litt ut over tregrensa. Etter en stopp for å stelle noen begynnende gnagsår gikk det radig innover mot Kamtjønnin. Vadet over Gravbekken uten problemer. Vannstanden var lav etter en ganske tørr sommer, til tross for noen kraftige regnskyll i dagene før. Ved foten av Riarskaret tok vi en litt lengre pause før vi tok fatt på stigningen, det var bratt men kom oss greit opp. Nede på andre siden slo vi leir på østbredden av Fossådalsvatnet.

Krysser Gravbekken

Oppe på Riarskaret, utsikt sørover mot det øverste av de to Kamtjønnin.

Litt slitne etter stigningen (i hvert fall jeg)

Pax er klar for å gå videre. Utsikt fra Riarskaret nordover over Fossådalsvatnet mot Mellomfjellet.

Pax slapper av i campoutfiten sin mens vi setter opp telt.

Tåka kommer sigende

Dag 2
Regnet kom mens vi brøyt leir, og holdt seg til vi var nesten nede ved Trollheimshytta. Dagens etappe startet i steinete men forholdsvist slakt terreng, før stien klatret seg ganske bratt og kuppert forbi Mellomfjelltjønnin. Regnet og en sur vind gjorde denne delen av turen relativt glatt, hustrig og slitsom. Den siste korte stigningen opp mot Skallen ble greit gjort unna, og vi tok fatt på den lange og svært bratte nedstigningen mot Trollheimshytta. Med tung sekk merket vi det godt i lårene, men med flere korte pauser på veien gikk det uten store problemer.

Vel nede hadde regnet endelig gitt seg, og det ble en lengre lunsjpause ved hytta. Pax fikk lunsjboksen sin og krøllet seg sammen under jakka mi uten å bry seg om andre hunder som bjeffet og styrte.

Etter pausen gikk vi videre innover Svartådalen. Vi valgte å gå der i stendet for over Geithøtta for å få en litt lettere tur. Etter drøye to timers marsj slo vi leir i en åpning i bjørkeskogen.

Neste morgen ligger tåka fortsatt på lur og kommer for fullt utpå dagen.

Snart frokost

Nedstigningen fra Skallen til Trollheimshytta. Gå bak kommandoen var nytting når
"noen" mente vi burde løpe full fart nedover.

Pause..

Lunsjpause ved Trollheimshytta

 

Dag 3
Denne dagen var været strålende fra morgenen av, med sol og ganske varmt i lufta. Vi gikk videre langs Svartåa mot Jøldalshytta. Etter hvert kom vi ut på seterveiene mellom dalen og hytta og tempoet ble litt høyere. Møtte en del sauer denne dagen, men Pax brydde seg ikke noe særlig om dem. Noen av sauene var derimot ikke spesielt glade for å se en hund, og stampet irritert med beina så vi snek oss fort forbi.

Vi gikk ikke helt inn til Jøldalshytta, men tok av mot Gjevilvasshytta i krysset ca en km før. Et lite stykke opp i bakkene tok vi en sein lunsjpause. Etter pausen fortsatte vi et stykke oppover før vi slo leir like nedenfor Vaulan og stigningen opp mot Skrikhøa.

Denne kvelden visste vi det var meldt torden, og i det vi slo leir hørte vi de første rumlingene i nabodalføret. Vi skyndte oss og sette opp teltet kom oss inn like før det brakte løs over oss i 9 - tiden. Jeg var litt spent på hvordan Pax ville reagere på torden, han er jo skuddredd og i telt i fjellet kommer alt mye nærmere på enn ellers. Men han imponerte meg med å slumre seg gjennom det meste, kikket bare opp når det brakte som verst og la seg til å sove igjen. Flinke gutten! Hjalp vel litt på at han var sliten etter å ha gått noen mil på et par dager.

Svartådalen

Ser ut som jeg dytter, men han klatrer helt selv.

Liten pustepause ved Bruholtsætra.

Lunsjpause litt forbi Jøldalshytta

Gnagsår undersøkes

Pustepause i bakkene opp fra Jøldalshytta

Utsikt mot Svartådalen som vi kom fra. Geithøtta til venstre, Trollhøtta og Litlhelvetet til høyre.

Stillle før tordenværet braker løs over oss.

Dag 4
Neste morgen var været rolig igjen. Det var oppholds og sol fra morgenen av, men tåka og etter hvert regnet kom tilbake utover dagen. Og vi visste det var meldt torden på Oppdal utpå ettermiddagen.

Etter stigningen opp til Skrikhøa flatet terrenget ut og det gikk radig framover. Etter hvert begynte det å regne og med en sur vind i tillegg ble det ingen pauser. Krysset brua over Minnilla og 
gikk videre i slakt nedover mot tregrensa. Det siste strekket gjennom bjørkeskogen ned til Gjevilvasshytta var vi ganske slitne og sårbeinte så det var godt å kommer fram til bilen, få av sekkene og kløven, skifte klær og starte på bilturen hjem.

Brua over Minnilla.

Helgekurs i spesialsøk 04.- 06. april

I helga var vi på introkurs i spesialsøk Modul I med Stig Meier Berg. Se nærmere på spesialsok.no.

Fredag ettermiddag var teori uten hund.
Lørdag og søndag var fulle dager hvor vi vekslet mellom teori og praktisk trening. Hver hund fikk to søk på lørdag og tre søk på søndag.

Treningen foregikk på en platform festet på et bord.

Hundene ble trent til å assosiere en lukt i en boks med belønning. En boks hadde lukt, de andre var tomme. Pax syntes dette var den morsomste leken han noen gang har vært med på. Få godbiter for å plassere nesa i et hull i et brett!

Godbitbuffet

Pax var veldig ivrig og kokte litt over i starten. Ved å holde tibake belønningen etter "bra" til han hadde plassert nesa tilbake i hullet fikk vi roet han ned slik at han rakk å tenke. Det poenget tok han fort og etter det lærte han raskt. Han koblet lukta til belønningen og skjønte at han skulle holde nesa der lukta var, noe som er begynelsen til frysmarkering.

Trekker inn lukta i riktig boks

Har fått "bra" og kikker etter gobitene sine

Sjekker ut hull 4

Han er en veldig kjapp hund, både i hode og i bevegelser, så bare eieren rekker å henge med i svingene er han en svært morsom hund å trene. Håper vi får mulighet til å ta Modul II om ikke alt for lenge.

Vårsol

Det er nydelig vær for tida. Snøen smelter fort, håper den er borte snart.Var kjempefint langs elva. Noe lavere vannstand enn sist, så litt større områder å løpe på.

Drepe pinnen!

Tur langs elva - vi møtte en hubro

I dag var det 10 grader og sol! Så klart måtte vi ut på tur. Pax fikk gå løs hele turen. Gikk over litt av jordene, nede langs elva og på skogsveien. Skogen har blitt ryddet masse i vinter så det går an å gå der mye mer enn før. Kameraet var også med på turen.

Dyktig på innkalling for tida

Vannstanden var ganske høy, vannet sto litt opp på gresset. Håper den synker snart igjen. Da kan vi nemlig gå på elvebunnen og sandbankene. Men fin tur likevel.

Måtte jo så klart "redde" noen pinner fra elva. Vel, jeg skriver pinner.. små trær er vel riktigere.

Ja han løper rett mot meg, og nei jeg kom meg ikke unna i tide - au!

Jeg kastet noen godbiter opp i en skråning så Pax kunne søke etter dem. Plutselig lettet en hubro fra skråningen og fløy rett forbi oss. Den var ikke mer enn 4 - 5 meter unna når den lettet. Jeg ble så overasket at jeg ikke kom på at jeg hadde kameraet i hendene før etter et par sekunder. Den fløy over veien og landet et lite stykke unna på andre siden av en sideelv. Der satt den og stirret på oss helt til vi gikk videre. Flott fugl! Artig å se en på så nært hold.

 

Litt lek

Bamsen er fovoritten for tida

 Pax liker å leke. Ikke såpass at vi kan bruke det som belønning enda. Men kanskje etter hvert. Det har tatt seg opp den siste tida. Har til og med kunne hatt ganske heftig drakamp på trening noen ganger. Tidligere har har ikke vært interessert i å leke på trening i det hele tatt. Så det kommer seg!

Men hjemme leker han som bare det! Det har han alltid gjort. Kamper og knurrer og kaster seg etter leka hvis han glipper den. Kan løfte han opp i lufta og han henger på. Moro!

Kan legge ganske mye press på han i leken også uten at han trekker seg av det. Stryker han over hodet og nakken, drar han opp mot meg og ser han i øynene, dunker han lett i sida og dytter han i brystet. Jo mer jeg gjør sånn jo ivrigere blir han. Som oftest får han vinne. Spesielt når han har vært ekstra tøff og "tålt" litt ekstra belastning fra meg. Da vinner han leka og får løpe stolt rundt med den. Som regel kommer han tilbake for å leke mer. Når vi er ferdige sier jeg "ferdig" og bytter med en godbit eller flere.

Gotcha!

Mange hunder syns slikt blir ekkelt og tør ikke leke hvis man blir såpass intens, så jeg har bevisst tatt det gradvis og bygd opp leken slik at han både tåler det og liker det. Så nå kan jeg begynne sånn for å få han mer intens i leken når vi er på trening også. Ser ut til å funke.

Men aller mest leker vi fordi det er gøy!

Skumle pinscheren!

Stakkars Bamsen

Går hardt utover Bamsen. Han er ikke laget for sånn behandling stakkar. Håper han holder en stund til. Kanskje jeg må finne fram sysakene og lappe han sammen etter hvert.

Rallytrening 5.desember

I går var det tid for trening igjen. Av ulike grunenr var det mange som ikke kunne komme denne kvelden så først var det bare jeg fra rallygruppa og ei fra LP - gruppa som var der. Etter hvert kom det to til for å trene rally, og hun på LP - gruppa ble ferdig og dro hjem. Vi hadde god plass for å si et sånn ;) Jeg har ikke noe rallyutstyr, som skilter osv, så det ble litt alternativ trening på oss som var der. Lånte noen kjegler og et agility hopphinder som sto der så det ble da ei bra økt lell .

Utnytta den gode plassen og stengte av et område med litt gjerde og en palle, og vips kunne jeg ha Pax løs uten å bekymre meg alt for mye for at han skulle løpe bort til andre hunder. Han har blitt så mye flinkere til å gå løs, men vil er ikke helt klar for alt for mye forstyrrelser fra andre hunder enda. I bånd er det ikke noe særlig problem, for han har aldri fått hilse i bånd på trening. Så nå gjelder det at han ikke får erfaring med at det går an å løpe bort når han er løs *krysse fingrene*.

Anyways. Vi har trent endel hjemme på dekk fra utgangsstilling. Det har nemlig vært helt umulig å bli liggende lenger enn et nanosekund. Nå ser det ut til at jeg endelig har funnet en metode for å fikse på det. Har jo brukt omvendtlokking med godbiter i dekk før, men da når han i utgangspuntet er foran meg. Nå overførte jeg det til utgangsstilling. Kommanderte dekk, og var rask(!) med å legge en godbit på bakken foran han før han rakk å sprette opp igjen. Det funket, han ble liggende å se på godbiten litt før han tok kontakt med meg og fikk "bra!" og kunne ta godbiten. Så er det å få drøyd tiden han må ligge før han kan ta belønningen, og så øke tiden han må ligge før jeg legger ned godbiten. Han skal jo til slutt dekke på kommando og bli liggende til jeg sier noe annet uten en pølsebit foran seg. Prøvde denne metoden i dag, og det fungerte fint når han fant ut at det var det samme som vi hadde trent på hjemme. Yey!
Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? Noen ganger lurer jeg på hvor jeg har hjernen min. 

Pax oppdaget Frode som hadde kommet tilbake etter handletur og gjorde tjeneste som fotograf

Hopphinder har vi prøvd litt før, men da at han skal hoppe mens jeg går ved siden og så inn fot igjen etterpå, slik som det gjøres i rally. Nå benyttet jeg sjansen til å prøve innkalling over hinder. Innkalling inn i utgangsstilling kan han fra før, så nå satte jeg han fra meg, gikk på andre siden av hinderet og kallte inn som vanlig. Pax gjorde helt rett, hoppet over hinderet og inn i utgangsstilling. Flink! Jeg startet med kort avstand til hinderet for å minske fristelsen til å løpe rundt. Men tanken slo han visst ikke en gang, så jeg kunne øke avstanden gradvis.

 

En gang satset han for tidlig og kræsja i hinderet. Det så ikke ut til å plage han, men jeg satte ned hinderet et hakk for sikkerhets skyld. Han syntes hopping var veldig moro så vi kjørte en del repetisjoner på det. Tenkte ikke over før etterpå at underlaget, betong, ikke er det beste for masse hopping. Dum eier. Jaja, han tåler det nok, så får jeg huske å begrense oss senere. 

Trente litt vendinger i fvf. Det gikk sånn passe greit. Motivasjonen dalte litt der så forstyrrelsene ble desto mer forstyrrende. Sånn er det med pinscher. Er det ikke gøy nok så finner de noe annet å gjøre :p Jeg må fortsatt belønne ofte og bra og være veldig engasjert selv for å holde på oppmerksomheten hans. Men han kan når han vil så vi finner nok en løsning.

Min bamse! Du får den ikke!

På slutten fant jeg fram noen leker for å se om han ville leke litt. Han har ikke vært så ivrig til å leke på trening før, men nå ville han! Spesielt med bamsen jeg har festet en taustump i. Den var gøy den! Lover bra. Kanskje vi kan begynne å bruke lek som belønning etter hvert.

Ok da, drakamp!

Rallytrening 28. november

Rallylydighetgruppa i brukshundklubben har fått mulighet til å trene innendørs i vinter. Det er Sportshunder som har fått leie lokalene til Ladesletta Hagesenter og leier det videre ut til treningsgrupper, hundeklubber osv. Sist jeg hørte var det fortsatt ledige tidspunkter så hvis du/dere har lyst på en flott mulighet til innendørstrening ville jeg tatt kontakt med dem  :)

Er du klar?

Vi var på første treningen der på torsdag. Det var helt supert å kunne trene inne mens det regnet og blåste ute. God plass og lyst og fint. Vi satte først opp en bane på det ene arealet. Pax og jeg har nettopp tatt opp treningen igjen etter en lang pause, så en hel bane er egentlig litt for mye foreløpig. Så vi satte opp noen rekker med enkeltøvelser på det andre arealet. Det fungerte supert. Jeg og en til trente her, mens de andre gikk banen. Veldig praktisk å kunne dele seg slik og bytte på.

Springmarsj

Siden vi har hatt en lang pause har jeg mest fokus på å trene kontakt og enkle øvelser og korte rekker foreløpig. Målet er at han skal komme i treningsmodus igjen og huske hva dette går ut på, og at vi ikke skal snuse rundt og hilse på alle hunder vi ser. Vi har litt igjen til der vi var for et år siden, men det kommer seg stadig. Noe jeg likevel merker stor positiv forskjell på fra sist er at når vi har kommet ordentlig i gang tør jeg å ha han løs mens vi trener hvis de andre hundene er langt nok unna. Det kunne jeg ikke før. Han holder seg til meg så lenge vi har det morsomt, og er mer opptatt av godbitene enn av de andre hundene. Om det er kastreringen eller at han har blitt mer voksen vet jeg ikke, men noe er det i hvert fall. Det er uansett ikke noen ulempe at godbiter har steget betraktelig i verdi for han siden chipen ble satt.

Dekk og bli

I pausene fikk Pax sitte bundet ved veggen mens jeg bygget bane eller hjalp andre. God passivitetstrening for han det, og han var veldig flink. Maste litt i starten, men etter hvert var han stille og satt bare å så seg rundt. Neste gang skal jeg ta med et pledd han kan ligge på.

Skal bli så bra å få tatt opp rallytreningen igjen. Og med innendørsmuligheter er det ingen grunn til å ikke trene i vinter! Har meldt oss på rallykurs igjen som starter i slutten av januar. Det gleder vi oss til.