tirsdag 28. mai 2013

Sporkurs 25. - 26. mai

Helga 25. -26. mai var vi på sporkurs i regi av pinscherklubben. Pax har ikke gått noe særlig spor før. Det vil si, vi prøvde litt blodspor da han var ca 1 år gammel, men jeg visste ikke hva jeg dreiv med og klarte å ødelegge motivasjonen hans med et alt for vanskelig spor. Etter det har han ikke hatt noe interesse av å følge blodlukta. Derfor tenkte jeg at et kurs var midt i blinken for å prøve å få reparert skaden.

Lørdag
Lørdagen startet med litt teori, før vi gikk ut i skogen og la et spor. Det ble et vanlig menneskespor, altså ikke noe blod. Deretter ble det mer teori og skravling mens sporet fikk ligge. Pax sitt spor var kort, ca 10 - 15 meter, og med godbiter i hvert til annenhvert fotspor. Målet var å fornye motivasjonen hans til å følge sporet. I sporslutten ventet en skikkelig belønning i form av pannekake.

Pax går det første sporet. Undersøker hver kvist nøye.
Etter ca en drøy time var det på tide å gå sporet. Pax fant sporstarten og startet fint. Så slo han endel ut til sidene. Jeg trodde det var vimsing og at han var litt uinteressert, men fikk forklart etterpå at det er hans måte å sjekke på sidene for å forsikre seg om hvor sporet gikk. Altså helt greit. Etter hvert kom han seg inn i sporkjernen igjen og fulgte det fram til sporslutten. Pannekakene falt definitivt i smak, og han fikk selvsagt også masse skryt og klapp og syntes det var stor stas!

Da alle hadde gått sine spor, fikk vi i oppdrag å legge ut to spor til. De som ville kunne legge et av dem som blodspor. Jeg valgte å droppe blodet denne gangen og heller legge begge som menneskespor med godbiter. Dette fordi han tidligere har fått erfaringer med at blodlukt fører til ingenting. Jeg ville heller befeste bedre at spor var gøy før jeg innførte blod.

Etter lunsj gikk vi sporene. Det første sporet var litt lenger enn forrige gang og med litt færre godbiter, men  fortsatt ganske kort og rett fram. Dessverre var vi litt uheldige med starten. Jeg kom med Pax opp til der sporet lå, og jeg trodde de som gikk før oss var ferdige og hadde gått ned, og jeg satte dermed Pax på sporet. Men de var ikke gått ned, og det ble litt mye forstyrrelser for Pax i starten av sporet med den andre hunden og folk som gikk forbi. Min feil.

Uansett, etter litt surr og ukonsentrerthet i starten, begynte Pax å jobbe. Han tok opp sporet og fulgte det et stykke, før han igjen begynte å slå ut til sidene og litt bakover. Jeg sto passiv og lot han gjøre det, holdt bare igjen i lina når han gikk alt for langt ut (over 5-6 meter). Han måtte også tisse på et tre, sannsynligvis en måte å få ut litt spenning på. Han gjorde seg ferdig med sjekkingen og fulgte sporet videre fram til sporslutten. Masse skryt og belønning igjen selvsagt.

Etter en god pause i bilen gikk vi spor nr 3. Dette hadde jeg med vilje gjort kortere enn spor nr 2. I tilfelle det forrige ble for vanskelig ville jeg ha et enkelt backupspor/ sistespor. Klok av skade, forsikret jeg meg om at alt var rolig og at Pax var klar for oppgaven før jeg leide han fram mot sporstarten. Denne gangen var han tydelig klar over hva han skulle gjøre og fant sporet fint. Igjen fulgte han det noen meter før han begynte å slå ut til sidene og ringe litt. Jeg sto passiv og lot han holde på, dette er noe han må lære på egen hånd.

Sporet lå på en åpen myr, men med et bittelite furutre midt i sporet. Selvsagt måtte Pax surre lina godt rundt dette. Jeg ville jo for all del ikke at han skulle hindres av lina, så jeg halte og dro i den for å gi han nok line til å fortsette. Heldigvis lot han seg ikke forstyrre av dette, men fortsatte med arbeidet. Han gjorde seg ferdig med utredningene til sidene og fulgte sporet fint de siste meterne fram til sporslutten. Masse belønning og fest igjen. Flink var han.



Det ser ut til at han er svært nøye når han sporer. Han vil ikke gå glipp av noe informasjon, og undersøker til sidene og bakover for å være sikker på at han vet hvor sporet går før han fortsetter.  I spor nr 3 ble det også tydelig at det er på tide å kutte ut godbitene i sporet. Han har skjønt at det vanker belønning i enden, og  godbitene underveis blir nå mer forstyrrende enn motiverende.

Søndag

Søndagen startet vi med å legge ut to spor, ett menneskespor og ett blodspor. Denne gangen la vi også spor for hverandre, slik at hundene fikk prøve seg på fremmedspor, altså spor etter andre enn eieren sin. Vi gikk menneskesporet først, siden blodspor trenger lengre liggetid.

Det første sporet var kort og enkelt, rett fram med en godbit midt på. Pax fant sporstarten selv og startet fint. Tydeligvis ikke noe problem å følge fremmedspor. Igjen slo han ut på sidene for å sjekke, men kom fort inn på sporet igjen. Da han var nesten framme ved sporslutt gikk han litt til høyre for belønningen og gikk dermed glipp av sporslutten! Han fortsatte å følge sporet der Malin hadde vinklet av og gått ut av terrendet etter at hun var ferdig med å legge sporet. (tok denne vinkelen uten problemer, hehe)

Dette skapte litt forvirring, for han skal ikke få lov til å følge sporet etter sporslutt, men han visste jo ikke at sporet var slutt! Jeg sto stille og holdt igjen i lina så han ikke skulle gå alt for langt. Men jeg ville ikke hjelpe han mer enn det heller. Da ble han litt frustrert stakkar. Han mente jo bestemt at sporet fortsatte og så fikk han ikke lov til å følge det! Etter litt fram og tilbake ringet han seg inn på sporet igjen rett før sporslutt og denne gangen fant han heldigvis belønningen sin. Da var jeg rask med å rope bra! og løpe fram for å rose og feire.

Etter lunsj gikk vi spor nr 2, som var var blodsporet. Det var kort, ca 15 meter, med en godbit på midten og liggetid på litt under 3 timer. Sporstarten var markert med et såkalt oppspark (en liten grop en sparker opp med foten) og litt ekstra blod. Dette skal simulere stedet der elgen/hjorten/rådyret ble skutt. Dette var veldig spennende syntes Pax. Han smakte på blodet, snuste masse, gravde med framlabbene og dyttet snuten ned i bakken og snuste ekstra godt. Han ville ha fram så masse lukt som mulig så det ut til. Etter litt begynte han å følge sporet.

Her ble det litt vanskelig, for det hadde sannsynligvis løpt endel orienteringsløpere tvers over den første delen av sporet. Det løp faktisk noen forbi oss mens vi gikk sporet, men det så ikke jeg fordi jeg var så opptatt med å følge med på Pax, hehe. Denne lukta var jo endel ferskere enn sporlukta og fløt nok endel utover i området. Pax trakk endel utover mot disse sporene og ble litt distrahert av dette noe som gjorde at han mistet sporet. Men etter hvert kom han seg inn på blodsporet igjen og fant godbiten som lå midt i sporet. Dette var visst den forsterkningen han trengte, for deretter fulgte han sporet helt fram til sporslutten, som var kattemat! Stor stas!

Fant sporslutten! Pannekaker i skogen!
Nå var hundene blitt ganske slitne etter en krevende helg, så vi avsluttet med et enkelt motivasjonsspor. Jeg valgte å legge et slepespor. Jeg fikk en nylonstrømpe som jeg fylte med våt kattemat. Denne dro jeg bortover bakken i en 5-6 meter før jeg vrengte sokken slik at kattematen ble liggende som sporslutt. Dette sporet fikk ingen liggetid. Pax fulgte sporet like nøye og rolig som de andre og kattematen gikk ned på høykant, med masse ros og skryt.

Nå skal vi i hvert fall fortsette å gå spor framover! Både jeg og Pax har hatt det knallartig og lært masse nytt :) Pax er er ikke en veldig flink sporhund enda, han har jo heller ikke noe særlig erfaring eller trening så det er jo ikke noe rart. Men han er svært nøye og gir ikke opp når det blir vanskelig. Han ønsker virkelig å klare det og finne sporslutten, og blir så glad når han får det til. Han har også et rolig og behagelig tempo, som jeg håper han beholder. Dette skal vi fortsette med.

Tusen takk til Pinscherklubbens lokalavdeling som arrangerte, og til  Anita Wist og Maja Haaker ved Trondheim Hundeskole som stilte opp som instruktører. Flott jobba!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar