søndag 29. mai 2011

Trondheim Hundefestival, søndag

I dag hadde vi oppmøte kl 0900 og sto opp grytidlig for å dra til Støren. Luftet Pax godt da vi kom fram og satte han tilbake i bilen. Jeg gikk til ringen og fant en plass å sette stolen og sekken. I dag prøvde jeg å ta han ut seinere så han fikk kortere tid å stresse seg opp på før vi skulle i ringen.

Dette fungerte bedre enn i går synes jeg. I tillegg til kortere ventetid fikk han også hilse mer på hunder og folk da jeg hentet han til ringen. Han giret seg jo fortsatt opp, men slapp å bli så frustrert over ikke å få hilse. Han hadde også lengre perioder hvor han var forholdsvis rolig. Vi lærer begge to. Pax er jo ikke akkurat reservert, hehe. Klatret opp i fanget på eieren til Uva, en mann han møtte for første gang i går, for å kose. Gladgutten :)

I ringen fikk vi samme resultat som i går, Excellent. Dommeren sa etterpå at han likte Pax godt, men at han trenger å utvikle seg mer. Vi trenger også å trene opp steglengden, spesielt på bakbeina. Kritikken fra begge dagene finnes her.
Pax trivdes mye bedre i ringen i dag enn i går. Han syntes ikke det var supergøy å stille seg opp, men var mye mer komfortabel enn i går. Så det er jeg veldig fornøyd med.

Tannvisning (Takk for bildet Malin!)

lørdag 28. mai 2011

Trondheim Hundefestival, lørdag

I dag var første gangen på offisiell utstilling for meg og Pax. Resultatet ble Excellent i kvalitetsbedømmingen. Gikk ikke videre til konkurranseklassen, men det er helt greit. Er bare glad vi kom oss greit gjennom, så jeg er kjempefornøyd :)

Pax sliter litt med å finne roen på utstilling. Han stresser, piper og vil så veldig gjerne hilse på alle hundene han ser. Når han ikke får det blir han frustrert og piper enda mer. Slitsomt for både han og meg. Han var ganske flink i starten. Litt piping av og til, men for det meste stille. Da det kom flere hunder som satt nærmere oss ble det for vanskelig og han stresset seg opp. På handlerkursene fikk vi tips om å møte opp i god tid slik at Pax kan bli litt sliten og få tid til å roe seg ned. Prøvde dette i dag, men det fungerte ikke så bra. Vi jobber mye med å slappe av og være tålmodig på pauser på tur, sitter f.eks på benker og slapper av, og det går framover. Men utsillingsomgivelsene er nok for krevende enda.

Da vi skulle inn i ringen hadde Pax egentlig fått nok, og syntes ikke det var noe gøy å skulle stille seg opp, så det ble litt så som så. Aner ikke hvordan travet så ut. Han travet i hvert fall, og det er jeg fornøyd med. Ikke noe galopp, hopp og sprett, så der var han flink.

I morgen prøver vi en annen vri. Jeg tar han ut når det ikke er så lenge til vi skal i ringen, så får han ikke så mye tid på seg til å stresse seg opp. Får se hvordan det går. Tar denne helga som trening for både meg og Pax.

Fine gutten min!

fredag 13. mai 2011

Filmsnutt

Pax fant seg en veldig morsom pinne her en dag. Han lekte lenge med den og hadde det tydeligvis veldig gøy, bråkebøtta :)  Fikk filmet litt av det.

torsdag 5. mai 2011

Agility og MH

Jeg hadde en innlevering som skulle leveres til veileder i går, så de siste dagene har det ikke blitt så mye tur og trening på Pax. Men i går kveld var første kveld på agilitykurs. Det gikk supert og var veldig moro for oss begge to. Kurset er med Sportshunder og foregår på utendørs gressbane på Klett. Vi var åtte hunder med eiere fordelt på to instruktører. Banen er inngjerdet og delt i to med sauegjerde slik at to og to hunder kan være på banen samtidig uten å komme bort til hverandre. Gjerde er også fint for oss som ikke stoler 100% på innkallingen bestandig *host*.



Vi ble delt i to grupper, hannhunder og tisper, og fikk hver vår instruktør. Min gruppe startet med mønet. Jeg og Pax var første par ut. Mønet var endel lavere enn maks høyde for å gjøre hundene trygge. Første gangen syns han mønet var litt glatt men klorte seg oppover uten å nøle.  På enden sto en godbitskål og han stoppet med forbeina på bakken og bakbeina på feltet, og nesa i skåla. Helt supert! Vi kjørte noen repetisjoner til, og han løp over og stoppet flott med to av og to på hver gang. Flinke gutten min det!



Når hele gruppa hadde vært over mønet byttet vi og gikk over til hopphinder. Hinderne var på det laveste, poenge var at hundenen skulle forstå hva oppgaven gikk ut på. Jeg og Pax var først ut igjen. Instruktøren sto med godbitskåla på andre siden av hinderet og på "Ja!" (vårt versågod - signal) hoppet Pax over og fikk belønningen sin. Slik fortsatte vi til han hoppet tre hinder etter hverandre med godbitskål i enden. Vi passet på at vi startet med meg på både høyre og venstre side. Det gjorde vi også med mønet. Et par ganger prøvde han seg på å løpe utenom hinderne. Da stoppet jeg han med båndet og vi prøvde igjen.



Jeg var positivt overasket over hvor rolig og fokusert Pax var. Han kan jo være litt ukonsentrert og pipete til tider. Men han peip bare et par ganger. Gikk pent i bånd, satte seg på eget initiativ og ventet på signal fra meg til å hoppe over hinderne, og brydde seg nesten ikke om tilskuerne. Mulig det at han hadde på seg regndekken bidro til det. Han liker ikke dekken og blir litt dempet når han har det på. Men det virket nå som han syntes agilityen var gøy han også. Gleder meg til neste trening :)



Nå er det snart tid for å sette nesa mot Karlstad og MH. Hele kullet, unntatt Sasha desverre pga løpetid, skal møtes igjen for første gang siden de ble spredt for alle vinder i juni i fjor. Skal bli kjempegøy og se resten av gutta :)



Jeg er mest spent på om innkallingen fungerer sånn noen lunde. Er jo ikke så uvanlig for pinschere å ta seg en løperunde når de får sjangsen.. Ellers blir det spennende å se hvordan Pax og de andre reagerer på de ulike momentene. Tror ikke det skal være så mye galt oppi toppen på dem, så det går nok helt fint.

Har ingen bilder fra kurset, så legger med noen bilder fra turen vi gikk i dag.

tirsdag 3. mai 2011

Flåtthalsbånd

Vår og sommer er herlig. Desverre fører det med seg noe som ikke er fullt så herlig, nemlig flått (fästinger). Ekle, ekle blodsugende kryp. Heldigvis er det ikke så mye av det her, men noe er det jo. Og på hytta kan det være mer, selv om det ikke har vært noe stort problem tidligere der heller.


Jeg vil at Pax skal ha en form for beskyttelse mot krypene.De kan jo føre med seg sykdommer som borrelia og andre ting. Likevel syns jeg ikke det er nok flått her til at jeg vil bruke de "vanlige" midlene. Både dråper som man drypper i pelsen og slike halsbånd er jo egentlig gift. Ikke noe særlig å bruke hvis det ikke er helt nødvendig syns jeg. Halsbåndene er jo så giftige at de ikke kan brukes hvis en har katt. Katten kan dø hvis den er i kontakt med hunden som bruker halsbåndet. Sterke saker altså.


Jeg har hørt om noen som bruker flåtthalsbånd av rav (bärnsten). Høres merkelig ut, jeg veit. Men mange har opplevd at det funker. Litt usikkert akkurat hvordan det fungerer, men det har visst noe med at gnissningen mellom pelsen og ravklumpene skaper en statisk ladning i pelsen. Denne ladningen holder flåtten unna. Enten fordi den ikke liker ladningen, eller fordi den ikke oppfatter hunden som en hund.


Om det fungerer eller ikke kommer an på pelstypen, om halsbånden sitter løst nok til å kunne gli rundt og skape friksjon mot pelsen, og sikkert litt flaks og tilfeldigheter. Så jeg tenker det er verd et forsøk. Det gjør i hvert fall ingen skade. Og pent er det også :) I tillegg må jeg jo sjekke han for flått hver dag, men det må jeg jo uansett.


Jeg kjøpte fra en nettbutikk i Sverige. Ikke særlig dyrt, og rask levering. Du kan lese mer her.

tirsdag 26. april 2011

Blodspor for første gang

I påska fikk Pax prøve seg på blodspor for første gang. Jeg har heller ikke prøvd dette før, så det ble nyinnlæring for oss begge, hehe. Men jeg har lest litt om det og tenkte jeg fikk benytte terrenget rund hytta når vi først var der.



Uansett. Tok med merkebånd, ketchupflaske med blod og en rå kotelett som sporslutt og belønning ut i skogen. Laget oppspark og blodet godt der. Merket med bånd og la ut spor. Brukte godt med blod for å være sikker på å fange interessen. Sporet ble vel ca 25 meter.

Sjekker ut "feil" side av treet. Ikke noe spor der.
Frode hadde gått litt bortover stien med Pax og satt og ventet rundt en sving. Jeg brydde meg ikke om liggetid denne gangen. Nå skulle Pax bare forstå hva det gikk ut på. Jeg hentet han, satte på sporlina og gikk "tilfeldigvis" i retning oppsparket. Frode gikk bak meg og var fotograf. Pax han fant oppsparket selv og interessen var det i hvert fall ingenting i veien med. Han snuste lenge i oppsparket og undersøkte nøye. Så begynte han å følge sporet. Litt nølende og undrende. Hva var dette for noe liksom? Stoppet og kikket spørrende på meg, men jeg forholdt meg passiv. Så fortsatte han videre. Tempoet var rolig og fint.

Hva gjør jeg nå da?
Der var sporet igjen jo!
Jeg burde nok kanskje latt sporet ligge litt før vi gikk det likevel. Lukta fløyt nok endel utover og et stykke gikk han endel til siden av sporet. Men han fant innpå igjen og sporet helt til slutten. Belønningen hadde jeg lagt i en boks og dryppet litt blod på lokket. Dette fordi at ikke den skulle bli stjålet i mellomtiden. Hadde vel ikke skjedd på den korte tiden i dag, men seinere når sporet skal ligge noen timer kan det jo skje. Så jeg måtte vise han belønningen før han skjønte hva det var. Men da gikk lyset opp og det var veldig stas med kotelett :) Ble jo frokosten hans også den dagen.

Belønningen falt i smak!

Litt seinere la jeg ut et spor til. Det gikk ikke like bra. Han forsto helt klart hva han skulle gjøre og ble superivrig. Og det var jo bra. Men jeg hadde undervurdert ham og et alt for enkelt spor med for kort liggetid. Så han spratt hit og dit, prøvde seg på overvær (da holdt jeg igjen i lina til han satte nesa i bakken igjen) og fant slutten mest på flaks. Som motivasjonsspor funket det likevel flott.

Neste spor skal få ligge en liten stund slik at lukta ikke er "over alt" lenger. Da må han konsentrere seg mer og blir foråpentligvis mer spornøye. På det første sporet hadde han jo et supert tempo. Blodspor var uansett veldig gøy for oss begge, så dette skal vi fortsette med :)

Klar for mer!

mandag 25. april 2011

Påskeferie på hytta

Vi pakket med oss hund og klær og dro på hytta fra fredag til søndag. Mamma og pappa var der alerede. Været var helt fantastisk! Sol hele dagen og mellom 15 og 20 grader. Herlig!

Vi måtte jobbe litt med at Pax ikke trenger å bjeffe på folk som går forbi nede på veien, eller svare når andre hunder bjeffet. Det gikk litt så som så. Som regel ga han seg fort, men et par ganger måtte jeg ta han med inn. Han er jo ikke en stor og tøff vakthund for ingenting ;p Han bjeffer sjelden/aldri ute på tur. Men inne hjemme eller som her på hytta hvor han tydeligvis føler han har et område å passe på, kommer vaktinstinktet fram. Er jo noe man må regne med, men vil helst dempe det så mye som mulig.




Pax har ikke vært der siden han var omtrent tre måneder gammel, så det var en helt ny verden og utforske. Som i fjor kunne han desverre ikke være løs når vi var ute. Veien går rett forbi tomta, og de andre hyttene ligger ganske nært med både folk og hunder. Så vi satte opp en løpestreng tvers over terrassen og festet han i flexibånd. Funket kjempefint.


Fredagen gikk vi en tur ned på stranda. Der var det noen folk som hadde med seg to store hunder. Hundene satte i å bjeffe voldsomt da vi kom ned og de ga seg ikke. De holdt vel på i ti minutter før de eierne tok de med seg og gikk. Pax svarte heldigvis ikke på bråket. Bare logret til de, ble med meg videre forbi og brydde seg ikke mer om dem. Flinke gutten!


Hva finnes det under steinene tro?
Pax vil foreløpig ikke gå ut i vannet uten en god grunn. Men å redde pinner (eller greiner) er visst grunn god nok. 


På lørdag gikk jeg, Frode og Pax ut på svabergene for å fiske. Frode fisket i hvert fall. Jeg og Pax så på og nøt sola.


Pax hadde fryktelig lyst på den epleskrotten. Men turte ikke helt å hoppe uti.
Frode fikk en fisk, en liten torsk. Pax syntes den var veldig spennende og fulgte nøye med da den ble sløyet. Han smakte litt på også. Men det var visst ikke noe særlig godt.



Tilbake på hytta var det godt å slappe av på terassen.



Søndagen dro vi hjem. Men først fikk vi tid til en liten tur oppover åsryggene bak hytta. Pax fikk løpe i langlina det meste av turen. På vei hjem igjen fikk han akutt anfall av bomull-i-øra-syndromet og måtte gå i vanlig bånd isteden.

Påskeharen?