tirsdag 7. mai 2013

Valpesosialisering på Lade

1. mai dro vi til Lade for å treffe en liten gjeng med valper. Pax var veldig grei med lille Demi på turen dagen før, så jeg antok det ville gå bra i dag også. Og det gjorde det. Han synes valper er morsomme, men ikke alltid så veldig interessante. Så han leker litt, før han finner noen mer spennende lukter som må undersøkes, så leker han litt igjen, løper en runde for å tisse, snuser litt på en valp osv. Han er så snill og tålmodig med dem, godgutten min. Blir det for mye herjing løper han unna eller viker unna/ demper/ snur rompa til og vipper valpen vekk. Blir aldri irritert eller sint.

Arya, Kira og Pax


Det jeg må passe på er at han ikke leker for voldsomt. For det meste er han veldig forsiktig, men det hender jo det blir litt for morsomt å leke med småttisene, og da er det fort å glemme at han er litt større enn dem.

Demi, Arya og Kira
I tillegg til bulldogvalpen Demi, kom også blandingsvalpen Kira og goldenvalpen Arya. Valpene lekte masse og hadde det supergøy.



Eieren til Kira hadde også med seg en voksen schafertispe på tre år. Schaferen og Pax lekte fint sammen og hadde det veldig moro. Det var litt ekstra bra, for Pax har tidligere vært litt skeptisk til store "bompete" hunder som skal leke. Han syns de blir litt skumle og forstår ikke helt at det er lek, og trekker seg dermed unna. Derfor var det litt ekstra fint at dette ble en så positiv erfaring for han.


Etter en stund syns jeg Pax ble litt i overkant opptatt av tisseflekker og av rompa til schaferen. Ikke så veldig, men nok til at jeg tenkte det kanskje var stress og hanket han inn til en liten time - out i bånd. Men når jeg slapp han løs fortsatte han, og begynte også å bli vel opptatt av å gi valpene "intimvask". Det viste seg at schafertispa hadde løpetid hun. Det forklarte jo at Pax var litt småforstyrra. Han har ikke så mye trening i å omgås løpetid, så alt tatt i betraktning syns jeg han var flink. Prøvde seg aldri på å ri på henne, og respekterte at hun ba han holde avstand. Ble bare litt for mye fluer oppi hodet hans, hehe.

lørdag 4. mai 2013

Hundetreff 30.april

Nå har snøen endelig forsvunnet (for det meste) og det er oppholdsvær sånn innimellom i hvert fall. Så på tirsdag kom vi oss ut på tur med Stine, Kjersti og Marie og til sammen åtte hunder! Pax var i himmelen :) Så gøy å få løpe med de andre igjen.

Pax, Awii og Kira
Veldig grei gjeng med hunder dette, bare lek og moro. Vi har gått tur med de fleste før, de to Pax ikke hadde møtt før var tollerne Tarik og Ziva. Nydelig hunder begge to. Tarik syns ikke det var nødvendig å ha Pax for nært innpå seg, men det er jo fullt forståelig med to voksne hannhunder som aldri har møtt hverandre før. Det løste seg fint ved at vi slapp de to på skift. Må skryte litt av Pax da, han respekterte fint når Tarik ba han holde avstand, og svarer generelt aldri tilbake når andre hunder sier ifra slik. Veldig deilig.

Eneste som var litt dumt var at Pax gira seg litt opp mot slutten og prøvde seg på å jukke på Awii. Awii er ei søt og snill ung tispe, som ikke sier ifra mot sånn griseoppførsel. Og det utnytter Pax når det koker litt over for han. Jeg tok han selvsagt inn i bånd når det skjedde, sånt er IKKE lov. Han har det med å begynne slik når det blir litt hett i toppen på han. Det positive er jo at han tåler mer og mer før det bikker over, så det går jo rette veien heldigvis. Jeg må også bli flinkere til å se signalene FØR det går for langt, og ta han inn til en pause så han får roet seg litt. Så unngår vi forhåpentligvis at det bikker over.

Ziva og Pax
Pax og Ziva fant tonen og løp masse sammen. Ziva er ei veldig søt og glad tollerfrøken på bare 7 måneder.  

Stine sin Nomi fikk sitt første valpekull for ca tre måneder siden. Stine har beholdt en av valpene, Demi, som også var med på treffet. Søt som sukker.

Demi

Demi

Tarik, Ziva, Demi, Kira og Nomi



Ziva, Nomi, Kira og Demi


Ziva og Awii



onsdag 13. februar 2013

Rallytreningene har startet opp igjen

Eller, det gjorde de strengt tatt for flere uker siden. Jeg har bare ikke hatt mulighet før i forrige uke. Det merkes at vi ikke har trent siden før jul, for å si det slik. Men det er vel ikke så overraskende heller. Trening er ferskvare sies det.



Pax var veldig opptatt av de andre hundene og av å snuse over alt. Ikke så moro, men vi får bare ta tiden som trengs til å komme på hva trening er igjen, hehe. Akkurat der banen var satt opp var det visst ekstra spennende lukter, de andre hundene var akkurat like snusete der som Pax var. Mulig det var noe spesielt der, men det er jo bare noe vi må trene på, som alt annet. 



For det meste ble det miljøtrening og rotrening denne gangen. Pax måtte legge seg og ligge stille ved siden av meg mens vi kikket på de andre. Det var vanskelig nok det, hehe. 



tirsdag 12. februar 2013

Vi har oppdaget ski!

Jeg har aldri likt å stå på ski. Det har bare vært slitsomt og kaldt. Men i fjor kjøpte jeg meg nye ski og skisko likevel. Staver har jeg fra før. Ja ski også da, men de er fjellski og alt for brede og tunge til å gå med på vanlige løypeturer i marka. Da var det allerede så sent i sesongen at vi rakk bare en liten prøvetur før snøen forsvant.


I år har det ikke vært nok snø til at det har blitt kjørt opp løyper i marka her. Før nå. Så nå har vi vært ute i løypene flere ganger siste par ukene jeg og Pax. Og det er jo kjempegøy! Pax syns i hvert fall det er moro, vi kan jo løpe fort sammen :D I hvert fall i nedoverbakkene. Jeg har ikke helt teken på skøyting så det er jo grenser for hvor fort det kan gå på flatmark, hehe. 

Pax er ganske flink til å følge "løypereglene". Holder seg stort sett på høyre side av sporet, jager ikke ski eller staver og paserer andre folk ganske greit. Andre hunder er litt mer interessant, men det får nå være. Vi har trent endel på dette når vi har gått turer til fots både sommer og vinter, og det har jeg igjen for nå.


I går var jeg vill og gær'n og tok med kameraet på turen. Ble plutselig litt mer om å gjøre å ikke falle, hehe.  Ikke så enkelt å ta bilder mens vi kjører bestandig. Må holde kameraet ut til siden og håpe det fanger noe fornuftig. Og prøve å ikke tryne i farta ;p


Weeeeeee, moro!
Det går an å gå på ski når det er slik


lørdag 1. desember 2012

Debut i rallylydighet

Vi har gått kurs i rallylydighet i høst, og mot slutten av kurset fortalte instruktørene våre at de kom til å arrangere et dobbeltstevne før jul. Det var jo en fin sjanse til å melde på vår første konkurranse. En stor fordel var jo at konkurransen ble holdt i samme ridehall som kurset, så hundene var godt vant med stedet og at her skulle vi jobbe.

Målet vårt for dagen var å teste ut konkurransesituasjonen og få til minst en godkjent bane. Vi kom til stedet i god tid så jeg fikk luftet Pax i ro og mak, før jeg satte han i bilen for å vente til alt var klart. Kl 17 startet konkurransen og vi som skulle starte i klasse 1 fikk briefe (bli kjent med dagens bane). Når det var gjort var det å vente til det ble vår tur, vi var nr 9. Hallen var delt inn slik at det ble en buffersone uten hunder nærmest ringen. Nederst i hallen var det mulighet for å varme opp hundene før start. Jeg hentet inn Pax slik at han fikk se seg rundt og "lande" litt. Han var rolig og flink, han vet jo hva vi pleier å gjøre i denne hallen. Da det nærmet seg vår tur tok jeg av han dekkenet og satte på han kobbelet vi bruker til trening. Det er tydelig at det er et arbeidssignal for han, for han kommer i arbeidsmodus nesten med en gang. Vi varmet opp med å trene kontakt og enkeltøvelser ,og jeg belønnet masse med godbiter og småherjing for å bygge opp motivasjonen og forventningene hans. Pax vil ikke leke med leker på trening, men vi kan leke med godbiter isteden ;) I klasse 1 er det foreløpig lov til å belønne med godbiter på bestemte øvelser på konkurranse. Dette vil ikke være lov lenger fra og med neste år.
 
Endelig ble det vår tur, og Pax var så flink! God kontakt nesten hele tiden, og logret hele veien. Ved to skilt datt han litt ut og vi måtte repetere øvelsen, og det fikk vi så klart trekk for, men resten av banen var han helt på nett.
Resultatet ble 194 poeng og direkte opprykk! Tror vi ble plassert som nr 5 i klassen. Så stas, jeg hadde ikke forventet at det skulle gå så bra :)

Selv om vi fikk opprykket bestemte jeg meg for at vi startet i klasse 1 det neste stevnet også. Når det var klart for neste stevne fulgte vi omtrent samme rutine. Etter briefingen hentet jeg Pax og vi satt litt i hallen og kikket på livet. Så varmet vi opp og gjorde oss klare for vår tur. Nå hadde jo endel fra klasse 1 fått opprykk og gått over til klasse 2, så vi var litt færre startende i klasse 1, tror vi var 8 stk. Pax gikk jo så bra forrige runde, og vi hadde vært der noen timer allerede, så nå forventet jeg egentlig at konsentrasjonen skulle dale litt. Men nei, han var like med han! Vi har jo hatt litt trøbbel med dekkøvelser i det siste, og øvelsen sitt - dekk gikk ikke. Her fikk vi 5 poeng trekk for ikke tilstrekkelig utført øvelse. Men det var også det eneste vi fikk trekk for! Så vi endte på 195 poeng, direkte opprykk igjen, og ble plassert som nr 2 i klassen! Flinke, flinke vofsen min! :D    

Sløyfegutten
Nå er det jo slik at Norsk Rally Lydighet blir med i NKK fra og med 01.01.2013, og sporten blir dermed offisiell. Med dette følger litt overgangsgreier, og en av disse er at for å beholde opprykk en får i år må en starte minst en gang i den "nye" klassen. Altså må vi starte en gang i klasse 2 før nyttår, ellers mister vi opprykket vårt. Jeg kunne jo ha startet i klasse 2 på stevne nr 2 denne gangen, men jeg ville helst ha en start til i klasse 1 først. Rett og slett for å få konkurransetreningen, og fordi vi nesten ikke har trent på øvelsene i klasse 2. Jeg vet ikke engang hva alle skiltene betyr. Det var snakk om å få til et stevne til før jul, så nå håper jeg det blir noe av. Hvis ikke er det jo ikke krise å måtte få til opprykket en gang til, men kjekt å slippe.


søndag 28. oktober 2012

Litt innetrening (film)

Tok en liten treningsøkt på kjøkkenet her en kveld. Filmet litt, morsomt å se hvordan det ser ut.
Vi trente på litt forskjellige rallylydighetsøvelser. Hovedsakelig fotgåing, sitt foran og utgangsstilling med inngang fra både høyre og venstre, og sitt/dekk i utgangsstilling.Vi har litt dobbelkommandoer(både stemmekommando og håndsignal) men det er ikke så farlig, for det er lov i rallylydighet. Det er egentlig litt trangt på kjøkkenet til å trene på dette, men ute er det masse snø og stua er sperret av pga oppussing.(Skal foresten ha en bedre kameravinkel neste gang, vi forsvinner ut et par ganger ;p)

Det er mye å fikse på enda, men til at vi aldri egentlig har trent hverken systematisk eller målretta synes jeg han er flink, treningsgleden er det i hvert fall ingenting å si på :)  Possisjonen hans i fvf er jeg stort sett veldig fornøyd med. Og sittene når vi stopper. Synes også han skifter posisjoner mellom sitt og dekk fint. Vi må rette opp skjeve sitter både foran og i utgangsstilling, trene mer på stramme venstresvinger uten at han setter seg, og generelt kvalitetssikre kommandoene bedre. Det hender han blander litt. Og så dekk selvfølgelig.



Da vi startet på kurs i høst oppdaget jeg at dekk tydeligvis har blitt kjempevanskelig. Merkelig, han kunne det før, både inne og ute, men nå var det blitt nesten helt umulig. Tror ikke det har med ekkelt underlag å gjøre heller, for han er ikke vanligvis pinglete på sånt. Fjollegutten. Jaja, vi startet på nytt :) Fant fram klikkeren og belønnet masse frivillig dekk. Fokuserte mest på å gjøre det morsomt, dekk skulle bli superkult. Hvor og hvordan han dekket var ikke så farlig, bare han dekket. Så la jeg på kommando, det gikk greit, han "kan" den jo fra før. So far so good. Nå kan han det ganske bra innendørs. Ute eller i ridehuset hvor vi er på kurs er fortsatt vanskelig, men det går framover der også. Der har vi kommet så langt at han legger seg på kommando. Han ligger kun akkurat så lenge at jeg rekker å klikke, men det er da framskritt. Tidligere var det absolutt helt fullstendig uaktuelt å legge seg ned der, hehe. Rare bikkja.

Etter hvert har jeg også begynt med dekk og bli (eller "vent" som er kommandoen vi bruker) mens jeg går litt fram og tilbake og rundt ham. Det går også stort sett bra. På filmen har han litt høye albuer i starten, men det pleier ikke å være et problem. Innendørs i hvert fall :p Nå er det "bare" å få han sikrere på både dekkommandoen i seg selv, og dekk og bli, og ikke minst generalisere slik at han kan utføre det andre steder enn inne. Han er uansett veldig moro å trene med for tida :)

fredag 26. oktober 2012

Stafylokokker..

Denne sommeren og høsten har vært kjip for huden og pelsen til Pax. Vi har vært mange turer til dyrlegen. Skal ta det hele fra begynnelsen for å få litt oversikt.

Det startet med en hudinfeksjon i juni. Jeg kjente igjen symptomene fra infeksjonen han hadde som valp, og Pax ble satt på en antibiotikakur. Han fikk også kortison ettersom han klødde ganske kraftig. Etter en mnd ble han erklært frisk av infeksjonen, men han hadde samtidig fått endel røde utslag og små kuler i huden. Dyrlegen sa det mest sannsynlig var en kontaktallergisk reaksjon mot "et eller annet ukjent", urelatert til innfeksjonen han hadde hatt, og skrev ut en hydrokortisonsalve jeg skulle smøre på utslagene. Den fungerte godt og utslagene ble så godt som borte.

Så kom vi til starten av september. Pax fikk plutselig vabler/små hevelser over nesten hele kroppen, røytet, og var i tillegg litt slapp. Vi dro selvsagt til dyrlegen igjen. Hun konstaterte en akutt allergisk reaksjon og skrev ut kortison. Reaksjonen gikk tilbake og Pax ble seg selv.

Røytingen fortsatte imidlertid og ble stadig sterkere. Jeg trodde det var høstrøytinga og avventet. Etter hvert begynte han også å flasse noe helt ekstremt, og fikk pelsløse flekker på ryggen. Vi tok turen til dyrlegen igjen. Det viste seg at han hadde fått pelsmidd. Vi behandlet for det, og i tillegg fikk han en sprøyte med B12 - vitaminer. Røytingen stoppet fort og han flasset mindre.

Men flassingen ville ikke gi seg helt. Han fortsatte å flasse og fikk stadig flere små hevelser/kuler med pelsløse flekker på ryggen, sidene, nedover skuldrene og lårene. Vi var tilbake en gang i uka for ny B12 - sprøyte, hud og pels ble bedre men ikke bra, og etter to uker bestemte vi oss for å ta allergiprøve. Den ble tatt 16. oktober. Etter ei uke fikk vi svaret.


Dette er ryggen hans. Bildet er tatt framover, "mot" pelsretningen.
Jeg har ringet rundt noen av de pelsløse flekkene.
Den grå huden vises gjennom pelsen. Han har slike over hele ryggen og oppover nakken.
De hvite prikkene er flass.
Pax er ikke allergisk mot noe, men han har store mengder antistoffer mot stafylokokker i blodet. Det vil si at han har en kraftig og gjenstridig stafylokokkinfeksjon i huden.
Det er jo selvsagt kjipt, men i det minste vet vi nå hva det er som feiler han og kan starte effektiv behandling. Og så er det jo flott at han ikke har noen allergier og ellers er helt sunn og frisk :) Vi sjekket nemlig også lever- og nyreverdier samt stoffskiftet, og alt er helt normalt.

Det som er litt snodig er at denne gangen er symptomene anderledes enn de to forrige hudinfeksjonene han har hatt. Til tross for at de også var forårsaket av stafylokokker. Denne gangen røyter han ikke og klør minimalt. De andre gangene røytet han masse og klødde ganske kraftig. De andre gangene var utslagene konsentrert under magen, i "armhulene", i lysken og på innsiden av lårene. Denne gangen er det mest på ryggen, skuldrene og utsiden av lårene. Det er det som gjorde at vi ikke trodde det var hudinfeksjon denne gangen, symptomene var så forskjellige.

Litt vanskelig å se, men her har jeg ringet rundt et område med små kuler i huden.
Ser ut som en allergisk reaksjon ikke sant? Men det er visst ikke det likevel.

Her vises de pelsløse flekkene han har fått nedover lårene. jeg har ringet rundt en av dem.
 Jeg tenker at kanskje har de "filletingene" han har hatt i sommer svekket immunforsvaret hans såpass at denne ekstra seige staf.infeksjonen fikk fotfeste. Antibiotika og kortison kan jo slå ut immunforsvaret ganske grundig. Tilfeldigheter og uflaks rett og slett. En serie uheldige omstendigheter. Uansett, nå skal den vekk! Pax blir nå satt på antibiotika i minst 4 uker. Mest sannsynlig vil han måtte få det 6-8 uker. Det er lenge(!) og jeg liker det ikke. Men må vi så må vi. Jeg skal i hvert fall sørge for å gi han probiotika for å kompensere, og i tillegg får han c-vitaminer og hvitløk for å booste immunforsvaret. Nå skal gullgutten min bli frisk!

Han er heldigvis like glad og energisk som alltid. Spiser og drikker som normalt, liker å trene og gå tur. Så formen er det ikke noe å si på :)

Nærbilde av en av flekkene på motsatt lår

Fortsatt vakreste pinschergutten i verden